Mot et klimaforlik?

Skal vi være et foregangsland, eller skal vi det ikke??

Det har slått meg med tyngde de siste dagene: etter at Børge Brende la fram Høyres ambisjoner om kutt i norske utslipp (se detaljer i kommentarfeltet) har det vært relativt stille fra regjeringen generelt og miljøtalsmenn og -kvinner spesielt fra stortingsgruppene i regjering.

Etter mitt (snevre) syn ville jeg mene at det er på høy tid at regjeringen, eller i alle fall miljøfraksjonen internt i regjeringen går ut med et mer radikalt standpunkt i denne saken, liksom for å møte opposisjonen på dette spørsmålet.

Dersom vi er på jakt etter et klimakompromiss må jo noen ha en mer radikal posisjon enn opposisjonen, eller hva sier dere?

Jens holder igjen, tydeligvis, mens Bjørnøy kaster seg utpå en tur hun ikke har ryggdekning for fra andre enn SP.

Kristin forsøker seg med å tone ned prosent-diskusjonen og heller fokusere på hvilke virkemidler vi skal anvende for å få ned kuttene. Vel, it aint good enough!

Skal vi være et foregangsland, eller skal vi det ikke??

Diaspora no more

Pil&Bue vender nesen hjem etter 7 år i utlendighet. Den lille familien har kjøpt hus i Alvøen, Bergen, og flytter til sommeren.

Råvarefella

Motevindene snur i investor-Norge: nye råvarelagre vil se dagens lys og fullstendig ta knekken på det lille de fattige har av muligheter til å leve av det de produserer.

Nok en gang viser kapitalismen seg fra sin verste side for verdens fattige. Norske investorer er i ferd med å snuse på råvareinvesteringer som substitutt for aksjeinvesteringer. "Dette er mye mer lønnsomt i en tid hvor råvareprisene er rekordlave" uttaler eksperter. Til og med oljefondet ber Stortinget om tillatelse til å begynne med denne lukrative businessen.

Så nå skal altså norske investeringsfond kjøpe råvarer på et havarert råvaremarked, for så å holde varene litt tilbake og dermed selge dem igjen med stor gevinst når prisen stiger. Dermed vil fattige bønder tape dobbelt: ikke bare tvinges de til å selge skitbillig til rike investorer - de får heller ikke ta del i en eventuell prisstigning, for da skal norske investorer ha igjen pengene sine, og presser dermed de fattige ut av markedet.

Jeg synes jeg hører dem, investorene: "det er jo den perfekte investering! Prisen er kunstig lav, forhandlingsmotparten er desperat og helt uten forhandlingskraft, tvunget som de er til å selge sine råvarer når de er høstet..." Nye råvarelagre vil se dagens lys og fullstendig ta knekken på det lille de fattige har av muligheter til å leve av det de produserer.

Skyfri!

Skyfritt, lav sol,

fire kalde,

snowracer,

treåringen hyler av fryd,
bakken er bratt,
pappaen er trekkdyr,

kulden biter lett i kinnene,
øynene plirer mot sjokkartet hvit jord
og koboltblå himmel.

Bekymret far formaner treåringen: alt du trenger å gjøre er å unngå å treffe treet, og så sikte deg inn mellom de to blokkene, ok?

Verden er til å kjenne igjen, og den er på min side.

Klimatiltak i Sør

De rike landene som signerte Kyotoprotokollen forblir like oljeavhengig som tidligere etter Kyotos utløp, mens de fattige landene, som skulle slippe å ta kutt i denne omgang, redder de rikes etterlevelse av sine forpliktelser.

Point Carbon hevder at Norge sløser bort milliarder på dyre klimatiltak i Norge, selv om tilsvarende klimatiltak i fattige land er langt mindre kostbare. Dessuten er CO2-utslipp uavhengig av landegrenser, så da må jo kutt der det er billigst være best?

Det er lenge siden jeg har hørt en mer sofistikert versjon av markedsliberalisme og komparative fortrinn enn dette.

Et par ting:
1. Fattige land er ikke med i Kyoto-protokollen. Fordi deres utslipp er små i global sammenheng. Hvorfor skal de da ta kutt, uavhengig av om de er finansiert fra Nord?
2. Kyotoprotokollen krever at land som vil handle med CO2 må ta mesteparten av forpliktelsene sine ved hjelp av nasjonale tiltak. Dette skal forhindre nettopp en frikjøping av dritrike stater som Norge.
3. G77 (de fattige landene) bruker de rike landenes egen handlingslammelse som en effektiv stopper for videre forhandlinger om den livsviktige Kyoto 2 - prosessen. "Hvorfor skal vi gjøre noen innrømmelser så lenge dere som har signert avtalen ikke gjør en døyt?"

Det ironiske er at de såkalte "komparative fortrinnene" som Point Carbon foreskriver vil resultere i det syke at dem som signerte Kyotoprotokollen forblir like oljeavhengig som tidligere etter Kyotos utløp, mens de fattige landene, som skulle slippe å ta kutt i denne omgang, redder de rikes etterlevelse av sine forpliktelser.

Norge er uten troverdighet i forhandlingene med Point Carbons løsning! Bjørnøy driver aktivt og forsøker å splitte G77 og deres posisjon som bremse for Kyoto 2. Vel, den mest effektive måten å splitte G77 er å oppfylle våre egne forpliktelser.

Konsensus mellom flankene

Nå er det virkelig på tide å slutte rekkene og drive god venstrevridd politikk.

Valla-saken ser ut til å lamme deler av AP på en måte som jeg har fryktet en stund. Det er for mange hos dinosauren som har hatt litt for vanskelig for å svelge venstredreiingen av partiet og regjeringen.

Både oposisjon og høyreflanken i AP vet å benytte tiden godt i kjølvannet av Vallas dårlige håndtering av Yssensaken. Det første man må gjøre er i alle fall å gi Valla og LO-ledelsen bedre rådgivere (som de med nødvendighet må lytte til, selvsagt!).

I tillegg må vi bedrive god venstrevridd politikk og vise velgerne at prosjektet vårt er på skinner!

For å få dette til nå må vi fronte de sakene hvor vi kan a) skape konsensus mellom flankene, og b) skaper reelle endringer for fellesskapet.

Klimasaken har et godt potensiale som samlende for flankene. Den inneholder muligheten for

• et reguleringsregime som faller i god jord på venstresiden, og som befolkningen synes moden til å omfavne, med en blanding av positive incentiver til de snille og hardere sanksjoner overfor forurenserne.
• en teknooptimistisk våt drøm av et industrieventyr som vil stagge kraftsosialistene
• et idealistisk prosjekt som grenser til utopi, som lokker vindrikkerne og filosofene ut på banen
• en realpolitisk tvingende nødvendighet som gror godt bak dassen til Jens & co.

FRP og samfunnet

NTB melder at Statistisk Sentralbyrå (SSB) står fast på sine beregninger, som sier at FRPs politikk ville gi små om noen endringer i norsk økonomi.

Til alle dere FRP - velgere:

HVA SKAL DERE DA MED FRP???

Til alle oss SV-ere:

SLUTT Å STRESS MED SSB SINE TALL, GÅ LØS PÅ KONSEKVENSENE FOR FOLK I NORGE VED FRPS OMDISPONERNIGER!!!

Alternativt: drit i Frp og snakk heller om hvor fortreffelige VÅRE disposisjoner på statsbudsjettet er. Vi bør ikke falle for AP strategien om å knekke FRP-koden. Det er vår politikk som er best!

Vallas helvetesuke

Kraftsosialistene mangler soleklare arvtakere etter Norges mektigste (kvinnelige) sosialistiske leder.

Det har ikke vært lett å være Gerd Liv i uke 3. Klassekampens Bjørgulf prøver å konspirere dette til å være mer eller mindre planlagt, eller i alle fall koreografert av høyrefløyen i AP. Det kan godt være, men makan til klønete håndtering av et varslet angrep skal du lete lenge etter. Vallas hjelpeløse hevnbrev til norske redaksjoner er på absolutt bunnivå.

Dette brevet er, tross alle feil Valla ellers måtte være skyld i som personalleder, hennes verste tabbe. Hun har rett og slett ikke lov til dette som personalleder! Dermed blir det desto merkeligere at ikke et godt regissert angremøte / -brev til dagsavisen og over eteren i NRK sier noe om dette brevet. Har hun brukt informasjonsrådgivere fra privat sektor, som ikke kjenner til arbeidstakers og arbeidsgivers rettigheter og plikter?

Det er mulig Valla slipper unna de tøffeste sanksjonene fra egne rekker, inklusive APs landsstyre i februar, men det er mer fordi kraftsosialistene mangler soleklare arvtakere etter Norges mektigste (kvinnelige) sosialistiske leder. Det er et dårlig utgangspunkt for en arbeiderbevegelse som uansett må velge ny leder før neste stortingsvalg, og en rødgrønn regjering som trenger en venstredreid og pansersterk LO-leder for å vinne neste valg.

Valla vil uansett passerer den magiske 60 års grensen før den tid.

Klima og kapitalisme

Filosofen Vetlesen er krystallklar i Klassekampen på at klimautfordringene ikke lar seg løse uten at vi går i strupen på kapitalismen som system. Rett og slett fordi økoharmoni ikke står i stil til økonomisk vekst.

Greit å vite. Så er det bare å begynne å lure på hva som får verden til å innse kapitalismens tilkortkommenhet først: økodød eller revolusjon..

Med Chavez ved roret på den revolusjonære skuta er jeg redd jeg holder en knapp på økodøden. Ledere som undergraver det demokratiske systemet som brakte dem til makten har en dårlig track record på denne kloden...

60 km/t

... eller allmenningens tragedie

Ring 3 rundt Oslo har såkalt miljøfartsgrense fra november til april hvert år. Fartsgrensen senkes fra 80 til 60 km/t. I seg selv et beskjedent virkemiddel, men i følge displayet i bilen jeg kjørte her om dagen utgjorde det en forskjell på ikke ubetydelige 0.4 l pr. mil i forbruk av drivstoff.

Under dagens blandingsregime av frykt og facinasjon overfor klimaendringer og mørke dystropier skulle man tro at Oslo-borgeren ville omfavne miljøfartsgrensen med alle armene og sinke rundt ring 3 i lutter glede.

Men neida. På vei hjem fra søndagstur var det ikke én bil som ble liggende bak oss der vi sneglet oss av gårde i 60 km/t. Absolutt ALLE passerte i uanstendige hastigheter. På begge sider, faktisk, der jeg lå som mannen med hatten i midtfeltet.

Dette er altså representanter for befolkningen som skal bidra til at Norge når sine egne Kyotomål, og som regjeringen ønsker skal drive frivillige klimakutt.

Jeg ble deprimert. Jeg tror jeg har bestemt meg for å bare tro på reguleringsregimer som løsning på klimautfordringen. Drit i frivillighet. Folk er for opptatt på motorvei til helvete...

Skryt til Audun H

Det er ikke ofte jeg gir plass til andre blogger, men i dag er en slik dag:

Les Audun Hernings "forskjellen på kjønn og tyngdekraft". Ypperlig og tankevekkende!

"På samme måte som klasse er usynlig for de som sitter på toppen blir vårt kjønn usynlig for oss menn fordi det er vi som nyter de aller fleste fordelene av maktforholdene mellom kjønnene. Patriarkatet gir oss makt, sosiale goder og privilegiet å ikke bli begrenset av kjønn – og vi ser det ikke".

Kudos!

Bright New Day

Bright-bølgen i USA viser behovet for å understreke at det ikke er fraværet av Gud som er fokus, men tilstedeværelsen av kunnskap.

Det går en vekkelsesbølge over USA i disse dager: ateistene brer om seg, og stadig flere refererer til seg selv som såkalt "Bright". Betegnelsen er et forsøk på å avmystifisere og tømme ateisme-begrepet, som ofte skremmer vannet av kristne konservative. På mange måter var det på tide at noen understreket at det ikke er fraværet av Gud som er fokus, men tilstedeværelsen av kunnskap.

I Oslo kunne man i dag våkne opp til nyheten om at kristne ungdommer nå er i mindretall i hovedstaden (dersom man aksepterer at om kristne er under 50% av befolkningen, så er de i mindretall. Statistisk blir jo ikke dette riktig, for den resterende halvparten fordeler jo seg på mangfoldige tros- og livssynsretninger, men men)

Poenget er at bare 43% av Oslos ungdommer bekjenner seg til kristendommen, noe som av Aftenposten betegnes som en kulturrevolusjon. Det gledelige med dette er at det samtidig ikke ser ut til å være en markant økning innen de andre religiøse gruppene heller.

I sannhet en Bright Day!

Stanken av Capitalismus Americanicus

I går vakte en underlig lukt over deler av Manhattan stor oppsikt. BBC, CNN, norske og internasjonale nettaviser slo saken kraftig opp.

Årsaken til lukta er ikke kjent, men Pil&Bue har fra nasale kilder at opphavet til det illeluktende angrepet var en times lang utlufting av White House, Washington DC, kombinert med litt uheldige høyrevinder.

Er seminarer løsningen?

Akk. Pil&Bue sitter fastlåst i strategiske planer og prosesser i noen dager. Lurer på om det egentlig beveger verden så mye som en tøddel...

I påvente av nye krumspring her, anbefaler jeg sterkt Heikkis innspill i handelsdebatten. Det er faktisk veldig bra, selv om noen presiseringer var nødvendig...

Klimaløsninger

Dersom verdens rikeste land viker unna sine globale forpliktelser har INGEN andre land grunn til å gjøre noe annet.

Ok, nok klaging. Tid for å se på løsningene:

I følge Kyotoavtalen har Norge har forpliktet seg til 1% høyere utslipp en de vi hadde i 1990, innen 2012. I dag ligger vi 10% over 1990 - nivå. Det vil si at vi har formidable oppgaver foran oss dersom vi skal etterleve den internasjonale avtalen som etter all sannsynlighet danner grunnlaget for en enda mer forpliktende avtale etter 2012.

Med andre ord: bryter Norge denne avtalen, undergraver vi hele fundamentet for den globale innsatsen for utslippskutt som VIRKELIG monner, og som skal redde våre barnebarn fra et fullstendig uforutsigbart og ugjestmildt klima, samt millioner av klimaflyktninger fra alle verdenshjørner.

Dermed har vi etter mitt syn intet valg: vi er nødt til å etterleve våre Kyotoforpliktelser, uansett hvor tilkortkomne disse måtte være, eller hvor forsvinnende lite disse kuttene vil være i menneskehetens kamp mot klimaendringene. Dersom verdens rikeste land viker unna sine globale forpliktelser har INGEN andre land grunn til å gjøre noe annet. Såfremt kloden ikke begynner for alvor å heve stemmen og synliggjøre den stadig mer kritiske situasjonen vi alle er i.

I Norge er utslippssituasjonen (2004) av klimagasser følgende:

33% kommer fra energisektoren
37% fra transport
10% fra industrien og byggenæringen
20% fra øvrige kilder

For å kutte nærmere 10% av utslippene våre må vi antakelig gjøre usannsynlig store kutt i de største sektorene. Soria Moria forplikter seg på å ta "betydelige" nasjonale kutt for å nå Kyotomålene, men åpner dermed for å kjøpe se ut av knipen dersom det røyner på.

Personlig mener jeg Norge godt kan kjøpe seg ut av knipen, men da i form av andre virkemidler enn kvotekjøp i et tvilsomt marked fullt av gratiskvoter og dårlige mengdeberegninger. Vi må investere oss ut av knipen.

Norge må:

Elektrifisere sokkelen snarest. Olje og gassproduksjonen brenner av forferdelige mengder gass i elendige anlegg på sokkelen. Dette må elektrifiseres fra land ved hjelp av renere energikilder. Dette vil sikre sterke distriktspolitiske virkemidler for SP.

Rense alle gasskraftverk i følge planen, samt tilbakeføre CO2 til brønnene, men prøverensning må starte innen Kyotoperioden for å bidra til kuttene. Dette bør kobles til konsesjonsvilkårene.

Satse stort på høyhastighetstog mellom østlandet og vest og midtnorge for å demme opp for økt flytrafikk. Oslo-Bergen er en av Europas mest trafikkerte strekninger. Flyavgiftene MÅ økes drastisk.

Legge om til biodrivstoff for privatbiler og resten av transportsektoren. Dette må skje ved tøffe avgiftsvirkemidler overfor både forbrukere og oljeselskapene.

Vi har kort tid. 2008 starter rapporteringsperioden til Kyoto, og dersom særlig fattige land som Kina, India og Brasil skal gidde å høre på behovet for at også de deltar i dette arbeidet, så må vi være godt i gang med disse tiltakene!

I dag sitter de i forhandlingene og ler av oss. Vi som signerte Kyotoavtalen slipper bare ut mer og mer klimagasser. Hvilket incentiv finnes da for å bidra til ytterligere kutt i neste runde??

Frederics krig

Det bør snart gå opp for miljøadelen at å gå løs på SV ikke er noe strategisk klokt valg.

Frederic erklærer krig mot SV, sier han. Frederic synes SV driver gammelmodig miljøpolitikk, sier han. Frederic synes Bellona er best, selv om de ikke klimanøytraliserer sine egne flyreiser. Fordi Bellona på sine viktige møter i EU bidrar mer til klimaet enn noen skarve hundringser til klimatiltak i fattige land eller til kvotebørsen.

For hva i all verden skal vi med internasjonale avtaler og incentivordninger som CDM eller kvotebørs, spør Frederic? Så lenge vi har Bellona?

Det bør snart gå opp for miljøadelen at å gå løs på SV ikke er noe strategisk klokt valg. Dersom det bare er SV-statsråder som blir pinlig berørt når klimamålsetninger brytes, så vil ingenting skje i norsk klimapolitikk. Norge er i ferd med å gå seg skikkelig fast i en klimahengemyr av gasskraftverk og økt utvinningstakt. Arbeiderpartiet må presses skikkelig, SP likeså. De sitter og toer sine hender nå, men det vil koste dyrt til valget!

For hvor skal regjeringen ta utslippskuttene dersom de ikke renser gasskraftverkene sine FØR Kyotos utløp i 2012? Skal de virkelig kjøpe seg fri fra alt sammen? Og bryte egne soria moria-forpliktelser?

I så fall skal vi lage et skikkelig #¤%.

Lysbakken og LO

Det er nok SV selv som må gjøre mesteparten av jobben for å bli venn med fagbevegelsen.

Audun Lysbakken har vært ute og kritisert deler av LO for å være miljøsinker og bakstreverske i arbeidet med å rense norsk industri for klimautslipp. I tillegg mener han at LO bør løsne båndene til AP og åpne opp for flere parti-patnere. Dette utspillet har naturligvis irritert LO-toppene, særlig jern og metall-adelen.

Og kanskje med rette. Tradisjonelt sett er det jo mer SV som ikke har hatt evne til å tilnærme seg fagbevegelsen enn omvendt. Det er jo vårt parti som har syntes jern og metall-LO har vært noen store, tunge menn med skjeggstubber og bicepser på størrelse med våre lår som har trampet rundt og streiket og drevet interessekamp på egne vegne.

SV har jo i større og mindre grad sittet med teen sin og rødvinen sin og skuet fælen bort på dette beistet og tenkt at "takk og lov at AP tar seg av de derre". Så kan vi være røde vi også, og støtte deres kamp, men takke oss til å ta dem i hånden.

Som jeg beskrev her, så har SV fremdeles et noe anstrengt forhold til fagbevegelsen og arbeidsrettigheter her på berget, men det kommer seg sakte. Jeg tror SV kan kapitalisere stort på å fokusere nettopp på arbeidsforhold og fagorganiseringens grunnleggende styrker og fordeler i valget til høsten.

Men Audun, det er nok vi som må gjøre mesteparten av den jobben det vil være å bli venn med fagbevegelsen. Det er vi som må gjøre våre hoser grønne hos dem, ikke omvendt. LO er nok ikke så skummel og stokk konservativ som vi en gang trodde, og i en brytningstid som vår, hvor fellesskapet er under harde skyts fra profittjegere og arbeidskraft-halliker fra øst, så kan LO vise seg å være en nødvendig vakthund.

Forslag til endring av Internasjonalt Utvalg

SV trenger en bredere, mer slagkraftig, faglig fundert og godt forankret utenrikspolitikk! Vi er på god vei, og mange gjør en hederlig innsats. Men Internasjonalt Utvalg trenger fornyelse.

I min noe spredte serie om forbedringer av organisasjonsorganer for SV, er vi nå kommet til Internasjonalt utvalg (IU). Her har bølgene skylt høyt den siste perioden, og flere med meg føler at vi kan miste verdifull tid for SV på den internasjonale politiske arena dersom vi ikke skaper et større og sterkere rådgivningsorgan for representanter og politisk ledelse.

Det trengs et bredere mangfold i IU, men uten at IU mister sin innflytelse som "kraftfullt organ".

Dette kan borge for små arbeidsgrupper internt i IU som får sine forslag vedtatt av et samlet IU (som forsåvidt WTO-arbeidet i 05/06 er et eksempel på).

Noen forslag:
- Bistand- og gjeldspolitisk gruppe
- Handelspolitisk gruppe
- Klimapolitisk gruppe
- Gruppe for FN-reform
- Gruppe for internasjonale, militære operasjoner
- Gruppe for globale (sosialistiske) allianser

Kanskje dette blir for omfattende, men jeg tror det hadde vært morsomt å forsøke i en eller annen skala.