60 km/t

... eller allmenningens tragedie

Ring 3 rundt Oslo har såkalt miljøfartsgrense fra november til april hvert år. Fartsgrensen senkes fra 80 til 60 km/t. I seg selv et beskjedent virkemiddel, men i følge displayet i bilen jeg kjørte her om dagen utgjorde det en forskjell på ikke ubetydelige 0.4 l pr. mil i forbruk av drivstoff.

Under dagens blandingsregime av frykt og facinasjon overfor klimaendringer og mørke dystropier skulle man tro at Oslo-borgeren ville omfavne miljøfartsgrensen med alle armene og sinke rundt ring 3 i lutter glede.

Men neida. På vei hjem fra søndagstur var det ikke én bil som ble liggende bak oss der vi sneglet oss av gårde i 60 km/t. Absolutt ALLE passerte i uanstendige hastigheter. På begge sider, faktisk, der jeg lå som mannen med hatten i midtfeltet.

Dette er altså representanter for befolkningen som skal bidra til at Norge når sine egne Kyotomål, og som regjeringen ønsker skal drive frivillige klimakutt.

Jeg ble deprimert. Jeg tror jeg har bestemt meg for å bare tro på reguleringsregimer som løsning på klimautfordringen. Drit i frivillighet. Folk er for opptatt på motorvei til helvete...