Oppklarende om rettferdig handel

Jeg bringer til torgs en liten passiar med en anonym leser under posten: Hvorfor er det Unge Venstre?

Anonymous said...
Problemet er vel at dere er mot nevneverdig handel over landegrenser...? Og fairtrade bruker markedet for å få en høyere pris, og det er dere også mot.Der har du forklaringen din. Prøv heller å finn opp en etisk planøkonomi.

Pil&Bue said...
Anonym: (...) både undertegnete og mange flere på såkalt "sosialistisk" side (himmel, dere blå er triste i båssettingen) er for en betydelig og omfattende handel over landegrenser.

Jeg kan anbefale Hva er solidaritet? dersom du vil lese hva jeg tidligere har skrevet om temaet.

Hva angår planøkonomi: jeg vil faktisk innvende at det ville være av det gode dersom verdenshandelen var litt MINDRE planlagt enn det vi ser i dag! Verdenshandelen er jo ytterst planlagt i dag: med rike lands subsidier til seg selv og tvangsliberalisering av fattige land.

Handelen bør heller bli mer rettferdig, i betydningen like spilleregler for like forutsetninger, ulike regler for ulike forutsetninger. Dette krever selvsagt en god plan, men andre motiver må legges til grunn for planleggingen.

Ta feks subsidier vs. tvangsliberalisering: Dersom dette skal bli rettferdig, må man kompensere dem som blir utsatt for handelsvridende konkurranse fra rike land. En måte å gjøre dette på er at Norge eller USA eller EU må rapportere til WTO på PRODUKTNIVÅ hvor mye subsidier man har anvendt for å produsere denne varen.

Så kan fattige land kompensere dette med tilsvarende økt toll på samme produkt når det ankommer deres landegrense.

Andre veien blir det omvendt: dersom produksjonsdrivende subsidier blir anvendt i norsk landbruk, skal fattige land få kompensert tilsvarende subsidien dersom de ønsker tilgang til det norske markedet. Eller subsidiere sin egen produksjon like mye, dersom de har anledning til dette.

Og tilslutt: fair trade bruker nok markedet til å selge produktene sine, men det er temmelig motstrøms i forhold til mange markedsliberalisters markedssyn i alle fall: mindre arbeidsdeling, færre mellomledd, fast minstepris. Dersom fast minstepris som man kan leve av og fø sine unger på er "markedet", så kan vi lage felles parti, kamerat!

Dagens dobbel

1. Hvem har sagt dette?

«Kraften i tanken om enkeltmenneskets rett til å velge, knyttet sammen med vårt felles ansvar for fellesskapet, er min viktigste politiske inspirasjon.»

2. Hvilken politisk retning blir uttrykt ved denne setningen?

"Det enkelte menneske skal velge sin egen vei, innenfor rammen av et fellesskap som nettopp sikrer, bejaer og utvikler ansvar for eget liv"

Clue: Blir man pudding av å være statsleder???

Skal vi tro det er sant?

Morgenbladet melder at utenriksminister Jonas Gahr Støre mener den globale dereguleringen har nådd toppen. Nå vil han utvikle FN, få arbeiderrettigheter inn i WTO, og finne områder for global skattlegging. Vel, venner & fiender, nå brygger det opp til slag. Arbeidet rundt arbeiderrettigheter vil bli grisete, men nødvendig, og global skattlegging ditto slitsomt.

Vi gleder oss. Mer om dette senere...

I klimaendringenes tid

I dag ble jeg skikkelig stresset på vegne av min lille datter. Jeg var i møte med mennesker som antakelsesvis skal ha mer enn god greie på klimaspørsmål, og fikk en god dose kaldt vann i årene:

Norges såkalte forpliktelser etter Kyotoprotokollen, et sett av målsetninger for reduksjoner av utslipp av klimagasser innen 2012, har verken blitt fulgt opp, laget en plan for eller tatt hensyn til siden vi underskrev avtalen. Norge lovet seg selv, verden og fremtidige generasjoner at innen 2012 skulle landet vårt ha et CO2-utslipp på nivå med 1990, det vil si, vi fikk til og med lov til å øke utslippene våre med 1% over 1990-nivå, siden vi var så små og unselige.

Hva har så skjedd siden? Jo, vi har istedet økt våre utslipp med hele 8% siden 1990, og står dermed igjen med et krav om reduksjon av ganske nøyaktig 6,48% i forhold til dagens nivå dersom vi skal oppfylle våre egne forpliktelser.

Og hva sier så ekspertene når jeg spør dem om noe så banalt som at hva er det som skal til dersom Norge skal ta disse reduksjonene nasjonalt (i betydningen: ikke kjøpe seg ut av problemene ved hjelp av kjøp av kvoter eller andre unnasluntrermekanismer). Eller la oss være realistiske - si at vi tar halvparten av kuttene nasjonalt - hva må til?

Jo, sier de, da må Norge elektrifisere norsk sokkel (strømforsyning i ledninger fra land til oljeinstallasjoner i Nordsjøen), pumpe alle CO2-utslipp fra nye gasskraftverk tilbake ned i olje og gass-reservoirene, noe som kalles avkarbonisering av gassen fra nordsjøen, erstatte oljefyring med biobrensel (pellets and shit), intensivere utbredelsen av biodrivstoff i den norske bilparken, m.m. Dette er de såkalte og utskjelte "pragmatiske" løsningene, ikke de idealistiske som å pumpe opp mindre olje, bare ta buss og trikk, bare ta tog, ikke fly, m.m.

Og i dette regnestykket er det IKKE tatt hensyn til at Norge er en av verdens største CO2-eksportører, og at de utslippene som vi bidrar til globalt er flere titalls ganger høyere enn våre nasjonale utslipp.

Så spør jeg i min naivitet hva som nå gjøres for å gjennomføre disse tiltakene i Norge, og om vi kommer til å rekke det innen 2012. Skal vi være ærlige, forteller ekspertene meg, så ser det dårlig ut. Regjeringens bebudete "sektorvise handlingsplaner" for utslippsreduksjoner er bare uvesentligheter og arbeid uten energi og forankring. Sågar kan det sies rett ut at disse planene som legges fram til påske 2007 bare er klipp og lim fra tidligere, ubrukte, nedstøvete sektorplaner fra tidligere regjeringer.

I tillegg krever tiltakene så mye infrastruktur og investeringer at det vil ta laaang tid før vi er i nærheten av å komme i mål.

Da tenker jeg at dersom Norge, verdens rikeste og mest velfungerende stat, dersom ikke VI lever opp til våre internasjonale forpliktelser - lovnader vi har gitt vår egen befolkning, verdens befolkning og generasjonene som kommer etter oss, som min lille datter - hvordan i #¤%& skal vi kunne forvente at andre land med betydelig større ansvar og mulighet til å gjøre en forskjell, skal løfte en finger for vår felles naturarv??

Det går rykter om at FNs klimapanels rapport som fremlegges i februar 2007 vil konkludere med at klimaendringene er kommet for å bli og for å forsterkes. Det snakkes om "vinnere og tapere" i spillet om klimaeffektene. Gjett hvem som er vinnerne, og gjett hvem som er taperne.

Jeg gremmes, og jeg er flau over å være norsk, og jeg sliter med å se min datter i øynene å si at jeg og mine vil ta vare på henne og beskytte henne mot farer som lurer der ute. For vi makter jo pinadø ikke leve opp til våre egne løfter engang.

Eivind skriver bra om fattigdomsperspektivet i denne debatten

Reisetips

Plus Ultra anbefaler dette ubetalelige reiseantrekket. Uvurderlig dersom du har god tid i tollen. Dessuten kan man visstnok bestille den.

Hvorfor er det Unge Venstre??

Innerst inne irriterer det meg at det er unge venstre som fronter fair trade - kampanje i Norge for tiden, og at de faktisk kan lykkes med det. Jeg er rett og slett misunnelig og ikke så lite gretten for at ikke det er SV eller SU som har dette høyt på agendaen.

Så kan vi heller komme tilbake til SV og SUs uavlatelige fokus på de krigerske sidene ved internasjonal politikk (utrolig, tatt i betraktning at vi alle sammen er pasifister, med unntak av Heikki), som midtøsten, som Irak, som Afghanistan, som USA. Mens andre spørsmål, som internasjonal arbeidsdeling og sosiale standarder, klimapolitikk og global handels- og fordelingspolitikk har trøstesløse kår i debatten i partiet.

Jeg vet jo selvsagt at det er morsommere med kuler & krutt, men argh, vi taper jo terreng på denne krigshissingen!

Prosesspress

Skal regjeringens forslag forankres gjennom mediene??

På bakgrunn av gjentatte påståeligheter fra Sykkelstyret i Bergen (dog nordlandstrompet!) ønsker jeg herved å løfte fram regjeringens (mangelfulle) beslutningsprosesser, og hvilke konsekvenser dette bør få for et lite regjeringsparti som SV.

Det er hevet over enhver tvil at håndteringen av sykelønnsordningen var usedvanlig dårlig, og selv om undertegnete selv har stått for en del lite forankrete forslag i min tid, så må jeg ærlig innrømme at det var med vantro jeg hørte Valla slakte forslaget med at hun hadde hørt om dette, men avfeiet det som det rene tøv overfor Jens før sommeren.

Jeg tror imidlertid at problemene oppstår tidligere enn i forhold til (manglende) sonderinger med landsorganisasjonen eller kaptitalistene. Det er nok av folk nedover i regjeringspartienes egne rekker som ville vært i god stand til å tipse partikollegaene sine i regjeringen om hvem man må snakke med før et slikt forslag legges fram for folket. Dessuten tror jeg også at innspill fra partiapparatet og de folkevalgte ville stått seg godt i forhold til en slik sak.

Nå skal ikke jeg være den som maser om økt deltakelse i enhver prosess som regjeringen initierer og fullfører, jeg er nok for elitistisk anlagt til det, men det finnes viktige saker og mindre viktige saker, og uansett så finnes det et begrep som heter forankring.

Hvordan skal da denne forankringen skje? Vel, i alle fall ikke gjennom mediene, for å starte der. Jeg håper rådgivere og statssekretærer (og et ikke ubetydelig knippe grisedyre kommunikasjonsrådgivere, kan jeg tenke meg) i relevante departementer gremmer seg og sover direkte dårlig i disse dager, for makan til dårlig politisk håndverk skal man lete lenge etter!

SV må våkne, SV må følge saker tettere fra partiapparatet, de folkevalgte må holde seg orientert. Selvsagt skal de også orienteres, men det foresvever meg at det er enklere at de folkevalgte følger opp regjeringen i mange saker enn omvendt. Det er jo det de er satt til å gjøre!

Det er faktisk en skam at ikke et slikt forslag som her er lagt på bordet ikke har versert livlig i partiet gjennom hele sommeren.

Brutalisering av arbeidslivet ikke statens ansvar!

Ansvaret for brutaliseringen av arbeidslivet må legges på arbeidsgiver mer enn på sentrale myndigheter. At regjeringen møter kritikk fra egne rekker er i og for seg ikke noe problem. Det som er rart er at et parti som SV ikke ønsker å henstille oppmerksomheten på hva som faktisk skaper presset på arbeidstakerne - nemlig en brutalisering av arbeidslivet som det er lenge siden vi har sett maken til. Hvorfor da ikke arbeidsgiver skal ta en større del av belastningen for denne brutaliseringen forstår jeg ikke.

Forslaget til regjeringen om endringer av sykelønnsordningen er først og fremst tenkt som et incentiv for arbeidsgiver til å ta mer tak i problemet, Det blir dermed barnslig å ukkende kritisere regjeringen for å bedrive økonomiske kunstgrep. Hvordan vet vi det?

Jo: det offentlige selv er arbeidsgiver i langt de fleste problemarbeidsplassene i dette tilfellet, og besparelsene vil dermed gå opp i økte utgifter for samme arbeidsgiver, bare på lavere nivå i budsjettlinjene. Dermed rimer det dårlig at regjeringen gjør dette for å spare, men at det faktisk er et forsøk på å skape økonomiske motiver for arbeidsgiver.

Sykepenger er jo til og med blitt inntekstkilde for en del av kommunene våre, og dette er direkte pinlig. (Lørenskog kommune (AP) skryter av besparelsene (inntektene) de har hatt takket være økt sykefravær, og investerer pengene (5 millioner) i nytt ikt-utstyr til skolen).

Også det offentlige er offer for et profittmaksimeringsparadigme som har herjet næringslivet i all tid, og dermed spres også slitasjen på både lærere, sykepleiere, leger, hjelpepleiere, barnehagepersonell m.fl. Det blir definitivt for mye av det gode at Lørenskog kommune faktisk skal TJENE penger på å slite ut sine lærere...

Når dagdrømte du sist?

Det går lenge mellom hver gang, men på søndag var det duket for en av disse sjeldne møtene med seg selv. Sikkert et tegn på at jeg nærmer meg jesu alder, men men. Det var sent på kveld, det var kjølig og metallic hvitt skjær over granskauen rundt hytta.

Månen flirte i skjegget og jeg satt alene på en veranda, 1000 meter over havet, med en liten sovende datter innendørs, peisens flammer reflekterer i lyngen og over en gråstenkt skalp kommer matte stjerner til syne, en etter en (den som markerer venstre skulderen til Orion er tre ganger størrelsen til vår egen sol, og ville slukt alle planetene til og med mars i vårt eget solsystem om den tok solens plass, har jeg latt meg fortelle av Knut Jørgen Røed Ødegaard).

Far tenner seg en pipe, tar en slurk av en Munkholm Hvete (hehe, produktplassering for avholdsfolk, hva er i ferd med å skje med meg?) og føler seg voldsomt til stede, ensom, ansvarlig og lykkelig på en gang. Da kan det heller være det samme om det er 11. september om 30 minutter, og verden er redd. Livet er en liten dings, livet er en stor klump...

Kraftsosialistene fornekter seg ikke...

DE FATTIGE får det ikke bedre ved at noen lenker seg fast til industrianlegg. Derimot trenger verdens fattige mat, vann og ressurser til å takle og bygge en egen, verdig hverdag. Å endre klimapolitikken er viktig. Men mennesker i nød, i dag, har ingenting med dagens klimapolitikk å gjøre.

Tore Nordtun Energi- og miljøpolitisk talsmann i Arbeiderpartiet

Med respekt å melde: hva i huleste vet Tore Nordtun om klimaendringenes konsekvenser for fattige mennesker i nød? INGENTING! Et enkelt eksempel: tørkeperiodene som før kom hvert tiende år i Østafrika kommer nå annenhvert år, takket være klimaendringer. Dette skaper massive problemer for en befolkning som i det minste klart å lagre opp nok reserver til å håndtere tørken tidligere. Nå rekker de ikke det før neste krise inntreffer.

Nordtun, slutt å uttale deg om ting du ikke vet noe om!

Bjørn Lomborg er en lort

Opp som en hjort og ned som en lort:

Bjørn Lomborg, forfatter av The Sceptical Environmentalist, i kronikk i Dagbladet:
FILMEN USAs tidligere visepresident Al Gore har laget om global oppvarming, er full av følelsesladede og provoserende bilder, men fattig på rasjonelle argumenter. Det er synd, ettersom temaet er så viktig.

En ubehagelig sannhet har tre poenger: Global oppvarming er en realitet, den får katastrofale følger, å forsøke å unngå dette bør være vår høyeste prioritet. Dessverre for filmmakeren er bare det første utsagnet riktig (...).

Å BRUKE RESURSSENE på en fornuftig måte er hovedsaken her. Utviklingsland vil bli hardest rammet av klimaendringer fordi de har varmere klima og færre ressurser. Kyoto-avtalen vil ikke hindre dette fra å skje. Men disse landene har store problemer som vi lett kan løse. For halvparten av kostnaden ved sette Kyoto-avtalen ut i livet, anslår FN at vi kan ta oss av alle grunnleggende problemer: For 75 milliarder dollar i året kunne vi sørget for rent drikkevann, sanitære forhold, grunnleggende helsevesen og skolegang til hvert eneste individ på jorda. Bør ikke det ha høyere prioritet?

Senere tids orkaner har drept tusenvis av mennesker på Haiti, men ikke i Florida, fordi Haiti er fattig og ikke har råd til selv de mest grunnleggende preventive tiltak. Å kjempe mot sykdom, sult og forur enset vann ville ikke bare være umiddelbart til gagn for millioner av mennesker, men det vil også gjøre det mulig for fattige land å øke produktiviteten og bryte ut av den onde fattigdomssirkelen. Det ville på sin side gjøre innbyggerne mindre sårbare for klimasvingninger.

FILMENS HØYDEPUNKT kommer når USAs tidligere visepresident sier at fremtidige generasjoner vil fordømme oss for ikke å ha satt Kyoto-avtalen ut i livet. De vil mer sannsynlig lure på hvorfor Gore - i en verden full av ubehagelige sannheter - valgte å fokusere på den ene der det var minst å oppnå for høyest kostnad.

Matthias Kaiser, sekretariatsleder for Den nasjonale forskningsetiske komité for naturvitenskap og teknologi:
The Skeptical Environmentalist er et systematisk villedende innspill som gir seg et skinn av å være forskning, sier professor Matthias Kaiser

Publikasjoner av (Lomborgs) art reiser spørsmål om standarder for vitenskapelig forskning. Forskning er forpliktet til å overholde visse etiske standarder. Når det foregår brudd på en rekke av disse, må man spørre seg om det kan fungere som forskningsbidrag.

Lomborgs bok (representerer ikke bare dårlig arbeid, men tydelige mangler i dokumentasjonsgrunnlaget, og systematisk ensidig fremstilling. Spørsmålet er hva man kan gjøre. Er dette nok til at en komité skal forholde seg til en sånn sak eller ikke? sier Kaiser, som for øvrig fremhever at hans synspunkter i denne saken står for egen regning.

Jens som klimaversting

Som statsminister og Ap-leder har Jens Stoltenberg hatt som sitt mest fremtredende prosjekt å øke Norges klimagassutslipp. Han felte Sentrumsregjeringen i 2000 for å presse gjennom bygging av tre forurensende gasskraftverk. Han ga Snøhvit-anlegget i Hammerfest milliardsubsidier for å øke klimaforurensningen med dobbelt så mye som Kyoto-avtalen gir oss lov til. Og i dagens rød-grønne regjering har Stoltenberg personlig engasjert seg for å bremse satsingen på fornybar energi som kan bidra til å gjøre oss mindre avhengig av olje og gass i tida framover."

Wake up and smell the disaster, Jens! Når skal verden våkne opp til den realiteten at vi faktisk har et substansielt problem med menneskeskapte klimaendringer? Når skal regjeringen slutte å krangle om latterlige detaljer (som hvorvidt 50% eller "en betydelig andel" av CO2-kuttene skal tas nasjonalt, ref. Soria Moria-diskusjon i fjor). Plenkameratene har seriøst tenkt å kjøpe seg ut av hele saken ved å handle CO2-kvoter på karbonbørsen!

Dersom ikke Norge leverer på egne Kyoto-forpliktelser (1% økning fra 1990-nivå) og kutter den økningen på 8% som har vært siden den gang, så kan vi bare gå og henge oss! Det er en så latterlig feig liten målsetning at det er pinlig.

Så må særlig SV knytte tettere bånd til seriøse aktører som ZERO og Bellona og andre relevante miljøer for å sikre forankring for sin noe luftige miljøpolitikk. Nå må vi ikke sove bort hele timen, men ta et grep om både CO2-rensing, deponering, biodrivstoff (biodiesel og E85) og elbiler, samt kollektivttransport, slik at vi ikke blir seende ut som idioter i øynene på våre etterkommere.

Distriktsnorge har skylda!

Norge er et dyrt land, Norge er et bakstreversk land, Norge er et fattig land, Norge er et miljøsvin. Ikke engang høyhastighetstog mellom storbyene klarer vi å skaffe oss, fordi bygda og FRP-bilistene nekter å miste privilegier.

Et tog som skal fra Bergen til Oslo må selvsagt stoppe på nesbyen stasjon, må vite! Og Hallingskeid, for ikke å forglemme Mjølfjell! Ellers kan de der ekle byborgerne stikke halen mellom beina og komme seg tilbake til kontorene og utredningene sine.

Og kom ikke til bygdedyret og snakk om forurensing, for vi produserer kortreist mat - eller korttenkt mat, alt etter som. Mat som krever så mye energi at verdens klima hadde tjent stort på at marokkanere produserte sauekjøttet vårt og skipet det hele veien til Norge.

Sannheten finner du på bygda, og den er til og med moralsk rett!

Og noen skulle våge seg frampå og tenke nytt, blir de enten sett på som små rare troll eller bare plagsomme miljønerder av kraftsosialistene.

I det hele tatt - det ser stygt ut for framtiden, folkens. Lite å hente i gamlelandet når det gjelder miljøtiltak i alle fall.

Look to Sweden! På tide å avfolke bygda, og la dyrene ta habitatene sine tilbake. De stemmer i alle fall ikke ved valg!

Jordbrukstesten

Politisk kvarter melder at Peter Mandelsson, EUs handelssjef, går ut og krever straffetoll på skoprodukter fra Kina og Vietnam, med begrunnelsen - hør alle sammen - at de to statene subsidierer skoproduksjonen sin og selger skoene til under produksjonspris.

Audun har snakket om jødetesten når det gjelder rasistisk argumentasjon. Putt inn ordet "jøde" der andre folkegrupper er beskrevet nedsettende, og du vil vite om du driver rasistisk hets.

Jeg vil gjerne innføre jordbrukstesten innen handelspolitikken: dersom du kan esrtatte produktbetegnelsen i straffetollretorikken til enten EU eller USA (eller Norge for den saks skyld), med ordet "jordbruk" eller "jordbruksvarer", så vil kanskje pipa få en annen lyd...

For dersom EU og USA skulle straffes like hardt for subsidiering og dumping som de nå har tenkt å sanksjonere Kina og Vietnam, ville verden vært et mer rettferdig sted. Men neida, innen jordbruket er rike land flinke til å fremforhandle fredsklausuler som hindrer straffesanksjoner mot subsidiert jordbruksproduksjon.

Inntil nylig var også tekstilproduksjon unntatt fra såkalt handelsliberalisering, det vil si at EU og USA kunne hindre tekstilvarer, som feks. sko, å strømme innover sine markeder. Fordi de selv hadde store nasjonale produksjonsinteresser innen tekstil. Så outsourcet så og si alle amerikanske og europeiske tekstilprodusenter sin produksjon til Asia, Latin-Amerika og Afrika, og plutselig var det greit å løfte på handelshindringene. Slik at amerikanske selskaper igjen kunne selge sine kinesisk-produserte varer på sitt eget marked.

Så har sikkert EU noen sterke gjenlevende bedriftseiere i nord-Italia og Spania som rasler med sablene og vil beskytte sine designersko fra konkurranse fra øst. Og både Italia og Spania er jo nye hjertebarn i det "gamle" EU, så dem må man lytte til.

Og som vanlig blir det hardtarbeidende tekstilarbeidere i fattige land som blir skadelidende av rike lands trilling med terningen for å se om de kan ulve til seg mer av dette syke spillets ressurser.

Tollef skriver bra om jordbruk i disse dager.