Brev fra et beleiret land

Jeg har fått en mail fra en kamerat som befinner seg i nærheten av der Jesus sleit sine barnesko, i følge usikre kilder: Det er triste tider for verden, og hans vurdering av dagens krise:

Ja, nå er det ikke så spesielt moro her. Jeg tror følgende kommer til å skje:
1) Den israelske soldaten vil forbli i fangenskap i Gaza.

2) Israel vil gradvis steppe opp bombing og militære angrep i Gaza.

3) Militante grupper vil svare med angrep på settlere + soldater.

4) Israel vil forsøke å likvidere Hamas' leder Meshal i Syria.

5) Hamas vil erklare (offisielt) total krig. Alle ministre og parlamentsmedlemmer som Israel har "arrestert" (kidnappet) vil forbli i fengsel.

6) Voldsspiralen vil spinne i vei med store sivile tap, særlig i Gaza.

7) Den kidnappede soldaten vil enten likvideres av militante, eller dø som følge av israelsk forsøk på å få han frigitt ved hjelp av vold, militær redningsaksjon, e.l.

8) Israel vil foreta hevnangrep mot sivile mål (som de allerede har begynt med, 3 broer og det eneste energianlegget i Gaza ble bombet i går - halve Gaza er nå uten strøm!!!!).

9) Det internasjonale samfunn vil uttrykke "stor bekymring", klandre Hamas + motstandsgrupper for "terrorist virksomhet" og oppfordre Israel til "restraint"

10) Tostatsløsning og fredsprosessen går i dass, hvertfall for de neste 20 åra. Totalt kaos og anarki i Palestina. Selvstyremyndighetene vil gå i oppløsning.

Og internasjonale givere vil være "svært bekymret" over at Israel ødelegger alle investreringer vi har betalt for de siste ti åra, men vil deretter betale for alle skadene... Etnisk rensing, bombing av sivile, osv, vil ikke nevnes. Israel + USA vil fortsette sin "war on terror" som før.

..og vi lurer på hvorfor verden ikke blir et bedre sted, sånn over natta?

Om å stjele en annens sak

Lene diskuterer hvorvidt venstreradikale er tolerante eller ikke på sin blogg. Jeg må bare si at jeg er så lei av de derre kjipe høyre-jeg-er-så-jævla-smart-at-jeg-gjennomskuer-venstreradikales-såkalte-toleranse-folk!! Når venstreradikale er uenige og melder dette, får de ofte beskjed om at åh, dere som tror dere er så tolerante. Bare hør på deg selv, så intolerant du er mot FrP'ere, rasister, liberalister, muslimer, m.fl.

Man er ikke fordomsfull bare fordi man ikke er enig med røkla! Jeg har ikke fordommer mot en som stemmer FRP, jeg bare mener personen tar et feil valg. Dette er ikke basert på fordommer, men på politisk uenighet, og den kan ikke og bør ikke kveles av kjipe kommentarer om fordomsfullhet. Uenighet er kult, men da må man tåle at man får beskjed om at man tar feil. UTEN at man må ty til masse relativistisk pisspreik om at "sett fra mitt ståsted bør du revurdere dine synspunkter" og liknende for å unngå å bli kalt fordomsfull.

Venstreradikalere er ikke fordomsfulle, de er bare litt latinske i temperaturen, blandet med en god dose kunnskapstørst og anvendt intellekt. Det skal aldri verken fordømmes eller undervurderes. Tvert i mot skal det skattes. Fordi 50% av det norske folk synes politikk er noe tull. Det må vi gjøre noe med!

Takk til Lene for å bringe opp en nødvendig debatt!

Ratsøe på feil jorde

Arnfinn Nygård går i dagens aftenposten ut og kritiserer Ratsøe utvalget for et snevert syn på sivilt samfunn generelt og frivillige organisasjoner spesielt. Han mener utvalget har definert sivilt samfunn som det mange har kalt for servilt samfunn, underlagt statens mer eller mindre lunefulle prioriteringer. I stedet for å se på nye modeller for frivillige organisasjoner i utviklingsarbeidet, blir det bare bistand og atter bistand.

Nygård viser til FNs forskningsinstitutt for sosial utvikling henviser til fire modeller for sivilsamfunnet: protestmodellen, pressmodellen, forslagsmodellen og alternativ praksis-modellen. Dette er tanker jeg tror den norske utviklingsmodellen bør ta inn over seg. Dersom frivillig sektor bare skal serve den norske statens hensikter i fattige land, kan vi jo bare legge oss inn under NORAD med det samme.

La oss håpe høringsrunden kan avdekke nettopp denne svakheten ved utvalgets arbeid og sammensetning, ikke minst...

Hva er solidaritet?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre melder om en mindre naiv nasjons inntog både på WTOs og EUs arena for påvirkning. Dette er i og for seg gode nyheter, all den tid Norge har gode posisjoner å påvirke ut fra. For oss i sivilsamfunnet betyr dette i korthet at vi må bli desto bedre på å utvide vårt rom for påvirkning inn mot regjering og storting.

Dette vil måtte medføre at norske interesseorganisasjoner må bli mer profesjonelle. De vanlige skyttergravsdebattene må erstattes av strategiske og konstruktive posisjoner som er egnet til å skape ny politikk. Dette gjelder særlig på utenriksfeltet, og venstresiden har betydelig forbedringspotensiale her. De prinsippielle, steile må erstattes av de kreative på en slik måte at ideologien består, men ved at den samtidig får økt tilslutning.

Eksempelet her er norske interessemotsetninger mellom fisk og landbruk i WTO. Her kan ikke venstresiden alliere seg med bøndene og si at alle interne subsidier er gode subsidier, og samtidig sitte helt stille når Norge stumpekjører fattige land på industrivarer bare fordi vi har interesser innen fisk.

Ekte solidaritet ville målbinde begge Norges posisjoner: Subsidiepolitikken er helt ødeleggende for fattige land når den slippes inn i verdenshandelen (dumping av subsidierte varer på fattige markeder, effektivt handelshinder for fattige produsenter som vil selge til oss) og norske liberaliseringskrav på fisk vil krympe fattige lands handlingsrom så mye at vi likegodt kunne delt ut tvangstrøyer med en gang.

Venstresiden og folk med internasjonal solidaritet som støttehjul må snart innse at de rike landene må betale en pris for å redusere verdens fattigdom. Den prisen er konkretisert i reduserte subsidier til landbruket og økte tariffer på industriprodukter.

Så får vi heller arbeide for å få beskytte jordbruket vårt bak tollmurer i stedet for (her har vi felles sak med mange fattige land), og heller slippe inn dem vi vil ha inn, så slipper vi å bidra til å knuse lokale markeder i Sør med subsidierte varer fra rike Nord.

Støttegrupper for statsrådene

Jeg vil herved gratulere SVs landsstyre med vedtaket om å opprette rådgivende grupper for hvert av områdene man har statsråder på. Dette er en klartenkt tanke (se SVs store utfordring). Audun kommenterer dette her. Jeg vil imidlertid reise spørsmålet om internasjonalt utvalg er tilstrekkelig for å håndtere porteføljene til Erik S og hans politiske ledelse i utviklingspolitisk.

Dette er mer enn "internasjonal politikk", og krever bistandskompetanse, utviklingskompetanse, evner til å trekke tråder mellom handels-, klima-, gjelds-, og maktpolitikk og utvikling. Utfordringer som illegitim gjeld, godt styresett, FN reform, klima, WTO og handelspolitikk, kondisjonalitet, effekt av utviklingshjelp, kjønn, ja i det hele tatt hele Pandoras eske av omkringliggende herligheter i utviklingspolitikken. Bare et lite innspill fra en som ikke kjenner hele porteføljen til internasjonalt utvalg, og som med glede tar feil i dette spørsmålet.

Utdanning og økonomisk utvalg er imidlertid glimrende, og dette er sårt trengt.

Jeg gleder meg med dere, og håper på mange gode leveringer til statsrådene på praktisk politikk og teoretisk grunnlagsarbeid.

Sultestreiken er over

Endelig. La oss juble stille over at streiken er over et lite øyeblikk, før vi bruker litt tid til ettertanke. For hva er oppnådd?

De rødgrønne ble tvunget av de sultestreikende til å føre en asylpolitikk de fikk i arv fra forrige regjering, og som flere av oss slett ikke ønsket. Et knippe afghanere fikk vekket sympati i norske medier, men har kanskje betalt prisen i form av helsemessige komplikasjoner. Andre deler av det afghanske miljøet ble avkledd som illegalt bosatt i Norge, de ble telt og veiet og funnet for lett for oppholdstillatelse, AP fikk lov å overkjøre regjeringskollega SV, vi fikk intern uro, og opposisjonen fikk godte seg litt.

Jeg håper regjeringspartiene og andre aktører i det sivile samfunn for fremtiden kan sikre seg bedre relasjoner med asyl- og innvandrerbefolkningen, slik at slike desperate rop om hjelp kan fanges opp tidligere og få andre uttrykksfomer enn det vi har sett her. En bedre strategisk gjennomgang av virkemidler kunne med fordel blitt gjort. Ingen er i siste innstans tjent med denne aksjonen. De fleste fikk en liten utsettelse, men konsekvensene ble likefullt betydelig mer fasettert enn jeg tror vi hadde sett for oss.

Vi får trøste oss med at regjeringens gjennomgang av asylpolitikken kanskje vil avføde en mer human praksis. AP har ikke tradisjon for dette (remember Faremo), men kanskje de vil høre på oss etter dette? Så kan det kanskje ha kommet noe godt ut av det likevel??

SVs stolte flanke

Det er faktisk rørende å se to gode bergensere håndtere sultestreikende afghanere på en verdig og fornuftig måte. En sak som oposisjonen har grafset litt i, men ikke nok til å motbevise at regjeringen er bundet av eksisterende lovgivning og praksis fra Jern-Ernas tid. At afghanerne valgte å sultestreike bare sikret at man ikke kunne endre praksis uten å at dette kunne få uforsvarlige konsekvenser for fremtidige asylsaker.

Med andre ord et ekte dilemma, men som våre partivenner har traktert med stø hånd. All ære til dem for dette. La oss bare håpe at dem som støtter de sultestreikende har vett til å rådgi dom til å avslutte streken, sli at saken kan få en bedre avslutning, i fred for tvangsmidler fra begge parter.

Klimaavgifter skaper skatteskurker

Dagsavisen melder i dag om lavprisflyselskaper som flykter til Norge når söta bror innfører ekstraskatter på flyreiser. Nøden krever handling: Norge må raska på å innføre krav om kjøp av CO2 kvoter for både innenlands og utenlands flyreiser av alle selskaper som tar av og lander på norsk jord. Dette bør de selvsagt samarbeide tett med EU og EØS landene om, slik at vi ikke skaper "klimaflyktninger" av disse stakkars flyselskapene. Det ville jo være for ille...

Spøk til side. Det er nok en gang beviset på at såkalte markedskrefter og liberalist-beveggrunner utelukkende baserer seg på ytterst snevert, kortsiktig perspektiv, hvor dagens profitt går foran morgendagens klimakonsekvenser.

- Det er lov å tjene penger, sier du kanskje, og jada, men det er også lov å bruke hodet. Så får vi andre jobbe iherdig med å få gjennomført høyhastighetstog mellom Bergen og Oslo. Nordmenn flyr jo mer enn alle andre, også innenlands, og den største trafikken er mellom de største byene.

Islamisme som radikal bevegelse

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2006106160014&NL=1

Nok en gang gjør Morgenbladet vei i vellinga på en fredag. En lang, slitsom uke krones med et ypperlig stykke journalistikk av Stein Inge Jørgensen. I sin siste artikkel sammenlikner han (den radikale) islamismen med fremveksten av arbeiderbevegelsen og de venstreradikale strømningene i vårt eget land.

Det er mye å si om sammenhengen, og det er lett å kritisere Jørgensens for å være klassisk kulturrelativistisk prosjekt som skal synliggjøre at "de fremmede er som oss", men en slik kritikk vil ikke vokse seg sterk når han velger den vinklingen han gjør. Det er en sober analyse, og for oss som mener at muslimske samfunn sliter kapitalt med sine autoritære tendenser med fullstendig undergravende og ødeleggende kjønns- og maktdimmensjoner er det bare å melde at vår egen historie er ikke akkurat lysende på området, og gamle arbeidergutter og intellektuelle neppe var særlig mindre kvinnefientlige enn dagens islamister. At muslimers metoder for undertrykkelse er mer gjennomført kan sikkert også diskuteres. Det var nok av kjerringer som fikk deng på 20-tallet, for å si det slik.

Selv er jeg en av dem som lenge har skult med mismot på islamistenes fremvekst, og som definitivt ikke aksepterer metodene til de mest ekstreme utgavene. Men jeg har samtidig ikke for mitt bare liv forstått hvordan noen kan holde ut den brutale undertrykkelsen fra den rike verden uten å tilte helt og ta til ekstremiteter. Derfor håper jeg av hele mitt hjerte at Jørgensen har rett, og at vi vil se en stadig mer oppegående og byggende kraft i muslimske samfunn. Så får vi heller håpe at de ikke nødvendigvis blir like konforme som de norske sosialdemokratene...

WTOs utviklingsrunde uten kraft?

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=2006106090029&NL=1

Det ser stygt ut for den såkalte utviklingsrunden i WTO. Oxfam er allerede ute og anbefaler fattige land å si nei til avtalen, som karakteriseres som meget dårlig for de fattige landene.

Det blir ikke bedre når Morgenbladet rapporterer om Mongolias tilkortkommenhet når det gjelder gevinster etter inntreden i WTO - klubben. Sammen med andre fattige land melder de om manglende ressurser til å forhandle, til å sette seg inn i utfordringene, og til å komme med motkrav til andre land.

Det hersker liten tvil om at kapasitetsbygging av sivilsamfunn og myndighetsstrukturer innen nasjonal og internasjonal handel og juss i de fattige landene bør bli en høyt prioritert oppgave for sivilsamfunnet fremover, både i rike land, men også mellom land i den fattige delen av verden. Denne kapasitetsbyggingen og erfaringsoverføringen bør i størst mulig grad være frikoblet fra statlig finansiering, da dette fort kan bli uheldig sammenblanding av politikk og kapasitet.

Dette haster...

Mitt liv for et borettslag II

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1349470.ece

Aftenposten melder at halvparten av befolkningen ikke bryr seg om politikk, eller synes det er for vanskelig. Dette er et betydelig demokratisk problem, og det er noe både sivilsamfunn, politikere og til og med næringslivet burde bekymre seg over.

Uten grunnleggende interesse for politikk vil det deltakende samfunn forvitre sakte, men sikkert, og internasjonale, multilaterale aktører vil gradvis miste sin legitimitet, sammen med alle andre folkevalgte eller representative nivåer, selvsagt.

Dette er urovekkende, og understreker atter en gang at lakmustesten på om vi klarer å gjøre noe med dette problemet er hvorvidt vi klarer å engasjere folk i den nærmeste formen for demokrati og politikk - lokaldemokratiet. Det er de minste byggesteinene som må holde dersom vårt grandiose byggverk skal tåle tidens tann.

Dette dreier seg ikke om hvorvidt politikere er uklare eller tåkete i sin kommunikasjon. Det er ikke på tv politikken utfolder seg. Det er lokalt, der hvor folket bor, hvor det strides om hva man skal prioritere - sykehjem eller barnehager, sprøyterom eller fritidsklubb, plaster eller forebygging, langtidsplanlegging eller strakstiltak. befolkningen må få vite at det er her det skjer, og at redaksjon 1 ikke bestemmer din hverdag. Den bestemmes rett under nesa på deg, i bydelsutvalget eller i bystyret, kommunestyret eller administrasjonen.

Vi trenger mer gjennomsiktighet i det politiske systemet, mer åpenhet rundt prosessene og valgene som tas hver eneste dag. Vi må oppdra befolkningen i å følge sine egne skattepenger, oppfodre til deltakende budsjettering og åpen rapportering. Dette vil i det lange løp gi en helt annen innsikt i demokratiet, og høyst sannsynlig vekke til live et bredere, mer ekte, politisk engasjement som strekker seg langt utover de lokale rammer.

Til Grunerløkkas SVere

Det er snart tid for valgkampforberedelser, og Grunerløkka SV ønsker en bred prosess rundt utarbeidelsen av valgprogrammet.

Alle dere sv'ere som vil være med å påvirke Svs politikk på Grunerløkka foran lokalvalget som kommer i 2007, er hjertelig velkomne til Valgprogramverksted (medlemsmøte) lørdag 26. august fra kl. 11 til 17 i bydelshuset i markveien.

Dersom du trenger inspirasjon eller overtalelse om hvorfor lokalpolitikk er viktig: les http://pilogbue.blogspot.com/2006/06/mitt-liv-for-et-borettslag.html

Mer informasjon vil komme når vi nærmer oss. Dette vil du også finne her:
http://www.sv.no/oslo/grunerlokka

SVs store utfordring!

Onsdag er en god dag for hjertesukk. Det er på tide noen spør seg hva SV må gjøre for å forbedre prestasjonene i regjering. Det kan virke som om dette regjeringsprosjektet kom litt brått på. Dagens situasjon er ganske dyster. Vi har en politisk platform som vekker åtgaum i så godt som hele verden, med gode visjoner for en modernisert velferdsstat bygget på fellesskapsideer og solidaritet.

Her på berget kommer Oxfam sjefen på besøk for å hylle regjeringen og spørre hvordan de skal gjennomføre dette programmet. Mon tro hvilket inntrykk de sitter igjen med etter besøket. Noreena Hertz skryter hemningsløst av det norske politiske eksperimentet, mens vi som ser dette litt mer nøkternt har begynt å etterlyse resultater og praktisk handling som samsvarer med visjonene.

Særlig SV har store utfordringer knyttet til regjeringsarbeidet. Partiet har rekruttert mange av sine mest profilerte politikere inn i meget viktige poster - miljø, utdanning, bistand, finans, for å nevne noen. Flere av statsrådene er temmelig ferske på disse områdene, selv om de som stortingspolitikere har hatt berøring med flere av dem. Jeg er imidlertid litt usikker på om stortingserfaring på et område kvalifiserer til statsrådspost. Uansett - det er liten tvil om at dette er meget utfordrende for de statsrådene det gjelder.

Og hva gjør så partiet? Setter de sammen sterke fagfolk fra medlemsmassen innen bistand, miljø, finans og utdanning og lager støttekomiteer for statsrådene sine? Ikke det jeg vet. Lager de partipolitiske manifester som kan geleide regjeringskollegene på deres farefulle ferd blant byråkrater og "eksperter"? ikke det jeg har sett. Det skjer i det store og det hele relativt lite, skal man tro det man ser fra lokallagsnivået.

Og ikke minst: søker statsrådene hjelp og vink fra partiet sitt? Usikker. Har de tid til å konsultere stortingsgruppen før de ansetter nye styreledere i Statoil? Jeg håper det, men må si at jeg er usikker når jeg ser resultatet.

Så kan man forstå at partiet ligger med delvis brukket nakke etter valget sist, men tapte mandater og tapte stillinger på partikontoret. Men vi burde jo manet til frivillig innsats for partiet vårt! Hvor er planen, folkens?

Jeg tror det er rimelig åpenbart at partiet i seg selv ikke besitter tilstrekkelig kompetanse innen verken finans, utdanning, bistand eller miljø. Medlemmene våre derimot, velgerne våre og sympatisørene våre har denne kompetansen!! Vi må hente dem inn og bruke dem!

Jeg er bare en liten kamerat i et lokallag, og jeg hører gjerne fra partiet om hvordan vi bedre kan utruste oss selv og vår politiske ledelse i regjeringen med den kompetansen vi så sårt trenger dersom vi skal få vårt Soria Moria.

dagens reklame for en blogg - Turbin Tronsmo

Alle - et besøk til de uoffisielle supportersidene til Turbin Tronsmo er vel verdt tiden det tar. Morsomt, opplysende, og kan godt brukes som opplading frem mot Foppallveem.
http://gjennomkamptilseier.blogspot.com/

Se særlig deres nye fotballregler: Stilpoeng, handicap, happy minutes og Høyesterett. Festlig!

Kodeknekkeren

En skremmende innsikt har rammet mitt hode - det er bare å innse det:
Alle mennesker samles på et gitt tidspunkt i sin biografi og bruker MYE tid og krefter på spørsmål knyttet til familie, formering og formalisering av forhold (FFFF). Uten at du er forberedt sitter moderne cityslickers å raller om giftermål og barn med en intensitet og inderlighet som overgår selv 19 år gamle frisører fra distriktsnorge.

Er menneskets liv predefinert og predestinert? Skal vi alle inn i samme kakeform? Skal alle bli lik(e)?

Svaret er nok ja. Som ellers i livet dreier det seg om å skape seg handlingsrom innenfor de rammene man får utdelt, som i borettslaget, om dere forstår hvor jeg vil. Med dette kan vi konkludere at livets kode knekkes best av dem som plasserer seg langs aksen "frihet under ansvar og med fellesskapets beste som høyeste mål" i det politiske landskap - rett og slett fordi det er slik vi er bygget fra naturens side.

Rammene ER begrensende, livet VIL ta deg igjen uansett hvor fort du løper, samme hvor hardt du stritter imot. Med dette fredelig plassert i sinnet, vil en ny verden av muligheter åpne seg, og man slipper å være redd for å bli stengt inne i låste posisjoner - bare ved å innse livets begrensninger åpnes porten til friheten.

Slik knekkes også demokratiets kode - på individnivå. Bare ved å ta til tåls med rammene kan man bli et medmenneske som innser andres verdi, og ikke minst andres verdi for ens eget liv og levned. Du er min ramme, uten deg er jeg mindre enn med deg.

Hehe, tidlig morgeneksistensialisme her, det ble åpenbart for mye øl på en gammel mann i ungt selskap i går kveld.

Illegitim gjeld - en definisjon og en til.

Noreena Hertz forteller oss at "Illegitim gjeld er et vanskelig begrep, så derfor tilbyr jeg Verdensbanken og FN min definisjon: Illegitime lån er de lånene som blir tatt opp av udemokratiske regimer og hvor midlene blir brukt på tvers av befolkningens interesser – og hvor utlånerne vet det".

Jeg vil innvende at dette blir en for snever definisjon av illegitim gjeld. Dersom man skal yte begrepet rettferdighet, må man også ta inn over seg at lån gitt med uforsvarlige betingelser, eller med betingelser som har politisk slagside, skaper en situasjon der en aktør uten folkelig mandat - en låneinstitusjon - definerer nasjonal politikk. Dette er særlig reflektert i krav om privatisering og dyptgripende liberalisering, direkte eller indirekte sådane.

Disse betingelsene gjør ikke nødvendigvis selve lånet illegitimt, men forutsetningene og betingelsene er illegitime. All den tid dette er en del av avtaleinnholdet, vil det derfor være uprobematisk å plassere lån med slike betingelser i bås med andre illegitime lån.

hjertelig velkommen til Nasjonen Norge

http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20060526/OAKTUELT001/105260046
Morgenbladet når nye høyder hver uke, og denne uka, som snart er over, ble toppet av en meget god (dog litt kvasivitenskaplig, men ok) artikkel om fordommer mot våre innflyttere.

Vi gleder oss til fredag, alle!

Folkefest til en helvetes mange penger

"Folket" har kjøpt inn nye fregatter, og vi får alle sammen gleden av å se denne majestetiske maskinen entre våre farvann i dag.

Dersom noen har lyst til å bli med ned for å pisse i havet slik at syreangrepet intensiveres på vårt nye bidrag til terrorkrigen, er dere hjertelig velkomne.

Tipper de fem fregattene utgjør den helt store forskjellen for hvorvidt Norge som Nasjon overlever dette århundret.

Mitt liv for et borettslag

Jeg var i går på en av de mer underholdende generalforsamlinger i borettslaget Keyserløkka Sør. Noen sinne! Hvor kampvoteringer, benkeforslag og mistillit mot styret kom som perler på en snor, og hvor det folkelige demokratiet levde og åndet som en dampmaskin. Det var vakkert, og det var ekte.

Slik er også vår visjon for verden. Deltakelse, engasjement, påvirkningsmuligheter for den enkelte, og fair & square kamp, hvor man etterpå kan ta hverandre i hånden og gratulere med seieren. Det er fart, det er spenning og gnistninger, men ingen ligger skamslått tilbake.

Det eneste som manglet var et internasjonalt tilsnitt, men det skal vi fikse gjennom andre kanaler.

Dette er grunnen til at jeg oppfordrer alle som føler seg hjemme i en slik visjon, om å engasjere seg i lokalpolitikken. Bli medlem av ditt nærmeste politiske lokallag, og bidra til å gi blod og puls til demokratiet som vi så vakkert snakker om, men som så alt for mange driter i. Det er lokalt folk bor, det er lokalt folk elsker, krangler, griner, går til grunne, reiser seg og vakler videre.

Og som om det ikke er nok, så er det lokalt endringene må komme fra, dersom demokratiet skal kunne brukes som et effektivt verktøy for forandring av de store systemene.