SV og arbeiderklassen
Så lenge SV-velgeren får servert cafe latten eller mohijtoen sin, så driter hun i hvordan arbeidsforholdene er bak disken eller baren.
Et ikke navngitt lokallag i SV avholdt et usedvanlig tankevekkende medlemsmøte på forrige lørdag. Tema var arbeidsforhold i utelivsbransjen og bygg og anlegg – to næringer som de fleste SV-velgere kommer i nærkontakt med flere ganger i uka.
Noen korte oppsummerende poenger fra møtet:
- Byggeplassene våre er en orgie i sosial dumping: arbeidere fra østeuropa har akkurat like dårlige vilkår som tekstilarbeidere på grensen mellom Burma og Thailand – de underskriver på tre arbeidskontrakter. To falske og en ekte. Den kontrakten som sendes polske skattemyndigheter viser 20 kroner timen i lønn, den som går til norske myndigheter viser 127 kroner timen, mens den reelle lønnen er mellom 40 og 60 kroner timen.
- Polske arbeidere formidles gjennom regulære halliker.
- Oslos over 1000 skjenkesteder skal kontrolleres av én (1) inspektør fra arbeidstilsynet!!!
- Oslo hotell og restaurantarbeiderforbund har fire 80% stillinger til å betjene alle deres medlemmer og ikke-medlemmer (organiseringsprosenten er elendig i utelivsbransjen!).
- Vold mot bartendere og serveringspersonale på utesteder er omfattende
- Organisert kriminalitet florerer i bransjen
Dette er altså bransjer som SV-velgerne forholder seg til daglig, og som pusser opp badene våre, kjøkkenet vårt, fasadene våre og bygger de små, trange sentrumsboligene våre i våre akk så urbane og travle liv.
Men hvor er solidariteten og empatien med disse gruppene? Med denne nye, uorganiserte arbeiderklassen som sliter vettet av seg for at vi skal kunne ligge på laurbærene? Den er som dugg for solen.
Tre medlemmer møtte til diskusjon, to av dem med sentrale verv. Tre medlemmer i Norges største SV-lokallag! Er det rart noen mener SV har et problem i forhold til fagbevegelsen?
Valgkampen står for tur, og jeg er redd vi har en like stor utfordring innenfor egne rekker som eksternt i forhold til nyrekruttering. Jeg håper møtet var en vekker, og at vi kan komme sterkt på banen for byarbeiderklassens saker i 2007. Noe annet ville være uanstendig!
5 kommentarer:
Er veldig enig både i hva som er jobben, og problemet til partiet i forhold til å få folk tli å dukke opp.
men... Husk at vi er et av de største partiene blant arbeiderklassen i byene. Kvinner i offentlig sektor for eksempel. Det handler om språk og selvforståelse. 1. SV er ikke først og fremst et middelklasseparti. 2.Kvinner i omsorgsyrker bør ikke bli definert vekk fra arbeiderklassen
Her er vi helt på linje, Audun, men vi må våge å vise mer solidaritet med byarbeiderklassen i servicenæringene også. Jeg er helt enig i at kvinner i omsorgsyrker er en del av arbeiderklassen, men vi kan ikke sette dem opp mot hverandre.
Det største sviket mener jeg ligger i det faktum at omsorgstjenester kommer jo sv-velgeren knapt i berøring med, mens servicenæringene besøkes jo i ett bankande sett.
Jeg tror for eksempel veldig på en valgkampstrategi som gjør løkkas og oslos befolkning informasjon om hva SV har tenkt å gjøre for alle dem som arbeider i byen, for byens befolkning.
SV bør hjelpe folk til å ta mer ansvarlige valg i møte med useriøse aktører. Hjelpe dem til å undersøke hvorvidt utesteder har tariffavtaler, anstendige arbeidstider, muligheter for organisering, verneombud, etc.
Og sikre at tilsynsmyndighetene får økte ressurser. Det er jo en hån mot arbeidstakerne at arbeidstilsynet har så få ressurser.
Det samme gjelder for fagbevegelsen. Hvor er midlene som skal styrke dem og deres service til medlemmene? Hva kan LO gjøre?
I det hele tatt. Jeg ser for meg løpesedler hvor vi både informerer og oppfordrer folk til å kontrollere selv i møte med utesteder og entreprenører. For eksempel sjekklister til borettslag før de setter igang med renovering og oppussing.
Som gammel servitør og hovmester møter du ikke mye motstand fra meg. Dette er definitivt hva vi må jobbe med. Samtidig er det en spennende diskusjon om hva som er fagbevegelsen og partiets roller. Jeg er overbevist om at vi er avhengig av at partiet tar disse spørsmåla mer på alvor kanskje særlig som ikke-parlamentarisk arbeid i tida mellom valgkamper.
Poenget mitt var mer at vi ikke må snakke om SV-velgere og arbeiderklassen som to ting som aldri overlapper (SV-velgernes møte med arbeiderklassen).
Enig med deg der, som sagt.
Legg inn en kommentar