12 januar 2007

Bright New Day

Bright-bølgen i USA viser behovet for å understreke at det ikke er fraværet av Gud som er fokus, men tilstedeværelsen av kunnskap.

Det går en vekkelsesbølge over USA i disse dager: ateistene brer om seg, og stadig flere refererer til seg selv som såkalt "Bright". Betegnelsen er et forsøk på å avmystifisere og tømme ateisme-begrepet, som ofte skremmer vannet av kristne konservative. På mange måter var det på tide at noen understreket at det ikke er fraværet av Gud som er fokus, men tilstedeværelsen av kunnskap.

I Oslo kunne man i dag våkne opp til nyheten om at kristne ungdommer nå er i mindretall i hovedstaden (dersom man aksepterer at om kristne er under 50% av befolkningen, så er de i mindretall. Statistisk blir jo ikke dette riktig, for den resterende halvparten fordeler jo seg på mangfoldige tros- og livssynsretninger, men men)

Poenget er at bare 43% av Oslos ungdommer bekjenner seg til kristendommen, noe som av Aftenposten betegnes som en kulturrevolusjon. Det gledelige med dette er at det samtidig ikke ser ut til å være en markant økning innen de andre religiøse gruppene heller.

I sannhet en Bright Day!

2 kommentarer:

Anonym sa...

Vekkelse og vekkelse. Fra tid til annen forsøker profilerte ateister på forskjellig vis å vise ateismens fortreffelighet og religionens idioti. Problemet er at angrepene ofte pakkes inn i syrlig retorikk, og at man ofte blander kortene. På mange vis virker det som om diskusjonen er litt den samme som mellom naturvitenskapsfolk og samfunnsvitere her hjemme. Sånn sett blir den ofte ikke preget av tilstedeværelsen av kunnskap, men snarere fraværet av kunnskap om andres metoder og tanker.

PilogBue sa...

Dette er vi jo selvsagt helt enig i, Kåre Dag, og jeg henviser like selvsagt til min tidligere sak: http://pilogbue.blogspot.com/2006/11/human-etisk-forbunds-historie.html, hvor jeg forsåvidt angriper det samme poenget som du her gjør.

Jeg vet da f** jeg, hva det er som skaper slik fattig retorikk, men det har muligens noe med ateismens iboende kritiske tilnærming og slagside mot såkalt "objektiv" metode". Dette er selvsagt latterlig, all den tid vi snakker om trossystemer.

Nei, la oss heller ha en frukbar og fryktløs samtale om livets mange mysterier, og la oss gi blaffen i rasjonaliteten for en stakket stund. Den er jo hverdagen full nok av som den er.