Mot et klimaforlik?
Skal vi være et foregangsland, eller skal vi det ikke??
Det har slått meg med tyngde de siste dagene: etter at Børge Brende la fram Høyres ambisjoner om kutt i norske utslipp (se detaljer i kommentarfeltet) har det vært relativt stille fra regjeringen generelt og miljøtalsmenn og -kvinner spesielt fra stortingsgruppene i regjering.
Etter mitt (snevre) syn ville jeg mene at det er på høy tid at regjeringen, eller i alle fall miljøfraksjonen internt i regjeringen går ut med et mer radikalt standpunkt i denne saken, liksom for å møte opposisjonen på dette spørsmålet.
Dersom vi er på jakt etter et klimakompromiss må jo noen ha en mer radikal posisjon enn opposisjonen, eller hva sier dere?
Jens holder igjen, tydeligvis, mens Bjørnøy kaster seg utpå en tur hun ikke har ryggdekning for fra andre enn SP.
Kristin forsøker seg med å tone ned prosent-diskusjonen og heller fokusere på hvilke virkemidler vi skal anvende for å få ned kuttene. Vel, it aint good enough!
Skal vi være et foregangsland, eller skal vi det ikke??
5 kommentarer:
Dette er hovedelementene i forslaget fra Brende:
* Norges utslipp av klimagasser må innen 2020 kuttes med 20-25 prosent i forhold til 1990-nivå.
Kommentar: dette er ok signaler fra Høyre, et optimalt mål hadde vært 20-50 prosent kutt, 25 prosent kutt er muligens et realistisk innhold i et forlik.
* I 2010 må utslippene ikke være høyere enn de var i 2000.
Kommentar: dette er politisk Harry av Høyre. Selvfølgelig bør ikke utslippene være høyere i 2010 enn i 2000... De MÅ være lavere. Snittet 2008-2012 må ligge max 1% over 1990, vi har da søren underskrevet en overnasjonal avtale om dette! Hva skjedde med respekten for det overnasjonale nivået plutselig? Er ikke Høyre the mother of Overnasjonalitetspropaganda? Vi kan ikke akseptere at et av Norges største partier fullstenidg ignorerer det som er bærebjelken i det internasjonale samfunnets streben etter å hanskes med klimautfordringen. spør du meg viser Høyre seg som de sanne dilletantene for USA de er ved dette. Fordi USA later som om Kyoto ikke finnes, betyr det i Høyres verdensbilde at avtalen er død. Det kan vi ikke akseptere, her må Høyre spikres opp etter veggen.
* Innen 2020 må energi fra nye fornybare kilder være økt med minst 20 prosent, og Norges totale energiforbruk må være redusert med 20 prosent.
Kommentar: økt MED 20 prosent??? hallo det er jo ingenting, å øke nesten ingenting med 1/4 av nesten ingenting er ikke akkurat ambisiøst. Nei, her må det økes langt mer. (med mindre da all norges vannkraft regnes som NFE, isåfall vil jo NFE økning på 20 prosent være forholdsvis betydelig. det må sjekkes ut)
* Et langsiktig mål bør være at utslippene i 2050 skal være minst halvparten av hva de var i 1990
Kommentar: det kan vi ikke akseptere. 50 til 80 prosent må ikke bli redusert til femti før debatten er begynt. vi må holde knallhardt på at Norge skal strebe etter et kutt på 80 prosent. 66,67 er det minste vi kan akseptere.
Takk til Eivind Archer for gode poenger!
Dette med langsiktige målsettinger er en akademisk lek som er svært lite fruktbar, i alle fall i politikken, og i alle fall i miljøpolitiken, og i særdeleshet når det gjelder utslipp av klimagasser. Det må vises større mot til å sette igang harde restriksjoner og reguleringer - STRAKS! Det er NÅ de rødgrønne har muligheten! Demp privatforbruket, brems bankene, og la de overmette virkelig betale for det overforbruket virkelig koster.
Ungdommen vil akseptere det - og det er de som er fremtiden.
Sant nok. Jeg tror nok jeg lar meg overbevise om at det er tiltakene vi trenger å fokusere på, men da må de sektorvise handlingsplanene bli noe mer enn "klipp og lim" fra tidligere, tilsvarende handlingsplaner. De finnes nemlig, og har ikke blitt fulgt opp.
Så: for alle del, fokuser på virkemidlene, men sett i gang, for pokker!
Kanskje, Espen. Det viktigste er at dersom man ønsker å fokusere på virkemidler, så blir det istedet for måldebatt - en debatt om hvor mye ressurser man stiller til rådighet for å benytte seg av virkemidlene.
Det kan også bli en interessant debatt. Kirkens Nødhjelp kommer med et solid innspill til denne debatten i morgendagens Dagsavisen (muligens lørdag)
Handlingsplaner blir stort sett bare skuffefyll - og en "kjærkommen" utsettelse. Noen av de asvarlige må få svi for at de ikke blir oppfulgt - men hvem og hvordan?
Legg inn en kommentar