Kjedelige menn og troll til kjerringer
Dagbladet melder om at norsk filmindustri har en lei tendens til å bare rekruttere menn til både regissørstillinger, filmoppdrag og manussnekring. Dette beviser at Norge er en forbannet sinke på kunstfronten, og ikke minst beviser det at såkalte kreative yrker i Norge flommer over av middelmådige menn med kjipe holdninger som hører hjemme i sofastolen på 50-tallet.
Filmindustrien skyter seg selv i armhulen ved denne latterlige mannskvoteringen. Når laget en mann et godt nok manus til en norsk film sist? Eller internasjonal film, for den saks skyld. Undertegnete har nettopp sett Paris - Je t'aime under filmfestivalen i Haugesund, hvor 21 av verdens fremste regissører har laget 18 kortfilmer om kjærlighetsmøter i byenes by.
Nesten samtlige av de mannlige regissørene lager for kjedelige historier og for flate inntrykk. Det er bare pene unge kvinner med litt taperaktige menn som finner hverandre på tross av at mannen ser ut som en dass og oppfører seg ditto.
Skal norsk film videre her i verden, må damene på banen, slik at det produseres andre filmer enn stakkarslige kvasidybdestudier av hvor vanskelig det er for en gutt å bli mann. Våre mannlige regissører og manusforfattere er jo bare en gjeng med westerdalsgutter som driver reklameproduksjon som hovedgeskjeft, og som har et følelsesliv med dybde som en fransk utslagsvask.
Selv liker jeg å trekke fram Hawaii - Oslo, som med sin mannlige ignoranse og forflatete følelsesliv ikke er egnet til annet enn å irritere. Feelgood er liksom det eneste registeret menn i filmbransjen har å spille på.
12 kommentarer:
Hyggelig, selv om jeg sleit litt med hva dette betø
Halleluja!
Så Reprise igår, som var bra, men det morsomste i filmen var en av karakterene som deklamerte at alle jenter er kjedelige. (Har du noen gang møtt en jente som har beriket livet ditt med musikk du aldri har hørt, litteratur du ikke har hørt om?) Fantastisk, mest når man setter det i kontekts med kvinner og norsk film-debatten, for det virker vitterlig som om det er litt disse holdningene som råder selv om de mannlige feelgoodfilmene må være de mest trauste filmene produsert utenfor Hollywood.
Ramin Jahanbegloo iranske filosof og desident ble satt fri fra Evin fengsel (Skremmende fengsel foe intelektuell mennesker i Theran).
Hadde Norge bestemt seg for å ha et kvinneår i Norsk film, så ville nok Norsk film bli noe av det mest intresante i filmverden det året
Hadde norsk film bestemt seg for å satse på noko anna enn wannabehollywoodactionogliknande, så hadde det blitt mykje betre. Og om dei velge å gjere det med kvinner i førarsetete trur eg det kan bli endå mykje betre.
Jaja. Hadde det enda vært så enkelt. Jeg blir helt matt. Lager jeg bedre film hvis jeg har pupper?
Erik, nå er jeg ikke sikker på om jeg vet hvem du er, men uansett har du en navnebror som lager film som er unntaket som bekrefter regelen. Sønner var en ekstremt sterk film som viser at gutter kan når de gidder å vise fram de følelsene de faktisk besitter langt der inne.
Men jeg mener likefullt at poenget er gyldig. Vi trenger flere kvinner, ikke isolert sett fordi de lager bedre filmer, men fordi de lager andre filmer.
Joda, det er din gamle venn Erik. Takk for sist, forresten, og for fine ord om "Sønner". Jeg bare etterlyser konkrete meninger her, ikke bare "kvinner gjør det bedre, fordi de er kvinner og lager så annerledes filmer". Gjør de det? Her er en liste over de filmene som er regissert av kvinner de siste fem årene: Fia og klovnene, Lille frøken norge, Min misunnelige frisør, Salto salmiakk og kaffe, Ikke naken, Vinterkyss, Mors Elling (AKA Elling drar til syden), 37 og en halv, Ungdommens råskap, Marias menn, Svein og Rotta 2. Nå er jo smaken som baken, det vet vi, men med unntak av Vinterkyss og Ungdommens råskap, hvilke filmer her vil dere så gjerne se flere av? Hva består denne kvinnelige originaliteten i? Hvor er det spesifikt kvinnelige som skiller dem kvalitativt fra mennenes filmer (som er i et altfort stort flertall, enig). Årets minst sette film overhodet er Marias menn, med kvinnelig regissør, manusforfatter og produsent. Jeg sier ikke at dette er på grunn av at de er kvinner, naturligvis ikke, men det illustrerer for meg at kvinner som lager film ofte tenker likt som mange menn som gjør det samme: Formelpreget og velprøvet sjanger, kommersiell tematikk og lansering, lettbent innhold. Og det vil vi ikke ha mer av. Vi trenger det ikke. Det er ikke kjønnet vi mangler, det er gutsen og ambisjonene. Menn klarer også, tro det eller ei, å lage nyanserte følelsesliv på lerretet når de har det som ambisjon og talentet er på plass, ofte til og med med kvinnelige hovedroller. (Bare Bea, Gymlærer Pedersen, Origamijenta, til og med Fritt Vilt). Hvilke andre filmer vil kvinner lage? Få høre.
Sukk, du har rett. Det er dårlig stilt uansett hvor man vender seg. Nei, selvsagt ikke fullstendig galt, men jeg tror det hele er et uttrykk for at man savner noen som tør å tenke stort, tør å tenke andre tanker enn dem som er tenkt før (som dere mesterlig klarte med sønner, btw) og som gir filmmediet et realt dytt i ryggen.
Dette er med andre ord bare uttrykk for behovet for mangfold og kreativitet. Et overblikk over norsk filmproduksjon etterlater et inntrykk av at løsningen kan ligge i manglende kjønnsballanse, men det kan være en spuriøs sammenheng.
Spuriøs er ordet sitt. Og det passer. Men interessant er debatten okkesom. Jeg tror nemlig at vi raskt kan ende opp med, i rettmessig indignasjon over skjevhet, krever og får noe som vi egentlig ikke ønsker oss. Innholdsmessig kvotert kunst er grunnleggende problematisk (for å si det mildt) og det bør historien ha lært oss. Hvis man vil tenke mer kan man lese på linkene under. Dagbladet er faktisk gode på akkurat dette.
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/12/09/485510.html/
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/12/14/486056.html
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/12/08/485458.html
http://www.dagbladet.no/kultur/2006/08/19/474358.html
Spørsmålet jeg sitter igjen med i tillegg til nyvunnet kunnskap er hvordan i alle dager du fant fram til denne gamle posten?!?
hehe. Jeg googlet meg selv og "Sønner" i et selvoptatt øyeblikk og slik fant jeg Kjerstin sin blogg. Der fant jeg din også. Og det er gøy med gamle venner som blogger og er flinke til å skrive, så nå er jeg innom her av og til for å se hva du skriver.
Legg inn en kommentar