Historisk svulst på hjernen
Det er trist når historiske sår etter jødeutryddelsene verker så sterkt at man mister sin fornuft i smerten. Når Günter Grass møter så sterke anklager etter sin avsløring av sin fortid som SS medlem som 17 (!) åring, vitner det om en sterk mangel på kunnskap om Tyskland på den tiden, og ikke minst om hvor stor oppslutningen om det tredje rikets sosiale og økonomiske ambisjoner faktisk var i et Tyskland (og Europa) skakk-kjørt av depresjon og ringvirkninger etter første verdenskrig.
Det sitter gamle tyskervenner over hele Europa og er helt stille om sin fortids preferanser på grunn av skam. Det er trist, og dersom vi alle skulle dømmes for ting vi gjorde som 17-åringer, ville mange av oss ligge tynt an.
At de skulle visst bedre, javisst, men come on..
3 kommentarer:
Med denne kritikken viser du at du ikke har forstått selve poenget. Det er ikke akkurat det at Grass var SS-soldat under andre verdenskrig, men nettop det at han i hele sin tid etter krigen har kjempet så hardt for at Tyskland skal erkjenne sine synder. Hvorfor kunne han ikke ha fulgt sitt eget eksempel?
Nå synes ikke jeg at heller det er så nøye, men det er en vesensforskjell mellom det du anser som kritikken, og det som faktisk har vært det..
jeg så også den lille spesifiseringen av debatten, og innser at det er et bedre poeng enn å ta fra ham litteraturprisr ene og alene fordi han hadde brune sympatier en gang på tredve og førtitallet.
jeg mener likefullt det ikke er et tilstrekkelig argument. Tyskland som stat har åpenbart en enklere jobb med å erkjene synder enn det enkeltmennesker som snublet i startgropen har, og personlig skam er dessverre en sterkere motivasjon enn man ofte tror.
Hans arbeid med dette er jo åpenbart hans måte å si unnskyld på, slik jeg ser det.
Legg inn en kommentar