Om å stjele en annens sak
Lene diskuterer hvorvidt venstreradikale er tolerante eller ikke på sin blogg. Jeg må bare si at jeg er så lei av de derre kjipe høyre-jeg-er-så-jævla-smart-at-jeg-gjennomskuer-venstreradikales-såkalte-toleranse-folk!! Når venstreradikale er uenige og melder dette, får de ofte beskjed om at åh, dere som tror dere er så tolerante. Bare hør på deg selv, så intolerant du er mot FrP'ere, rasister, liberalister, muslimer, m.fl.
Man er ikke fordomsfull bare fordi man ikke er enig med røkla! Jeg har ikke fordommer mot en som stemmer FRP, jeg bare mener personen tar et feil valg. Dette er ikke basert på fordommer, men på politisk uenighet, og den kan ikke og bør ikke kveles av kjipe kommentarer om fordomsfullhet. Uenighet er kult, men da må man tåle at man får beskjed om at man tar feil. UTEN at man må ty til masse relativistisk pisspreik om at "sett fra mitt ståsted bør du revurdere dine synspunkter" og liknende for å unngå å bli kalt fordomsfull.
Venstreradikalere er ikke fordomsfulle, de er bare litt latinske i temperaturen, blandet med en god dose kunnskapstørst og anvendt intellekt. Det skal aldri verken fordømmes eller undervurderes. Tvert i mot skal det skattes. Fordi 50% av det norske folk synes politikk er noe tull. Det må vi gjøre noe med!
Takk til Lene for å bringe opp en nødvendig debatt!
1 kommentar:
Å være fordomsfull eller intolerant er ord som har en hel haug betydninger. Jeg er enig med Tarje i at de ofte blir misbrukt mot folk som har klare meninger. Det er heller ikke noe mål å være for alt og respektere alt.
Men litt sosiologisk sett, så handler disse spørsmålene veldig lite om hvilken holdning man har. Intoleranse og fordomsfullhet bestemmes i hvordan man møter andre i sosial samhandling. La meg pirke litt i det:
En bruk av ordet "fordomsfull" eller "intolerant" kan være mennesker som lar politiske uenigheter prege sosialt samvær og holdninger til andre personer, også når det ikke er særlig relevant. ("Kan du sende meg saltet? Neinei, ikke du FrP-velger - du andre: Kan du sende meg saltet?")
Et annet, nærliggende problem, er hersketeknisk og/eller arrogant oppførsel.
Jeg har sluttet å spørre meg selv om en holdning er intolerant, og startet å spørre meg selv om jeg eller andre formidler min holdning på en forsvarlig måte, uten evt maktmisbruk.
Maktbruk kan være greit. Det er ikke et overgrep å argumentere bedre enn motstanderen. Det er heller ikke et overgrep av politiet å ha større makt enn en voldtektsmann.
Maktmisbruk kan være en fest med 30 SVere og en høyre-velger, som får meningene sine ledd av og ikke diskutert. Dette skjer jo, folkens! Både på høyre og på venstresiden.
Legg inn en kommentar