01 juni 2006

Mitt liv for et borettslag


Jeg var i går på en av de mer underholdende generalforsamlinger i borettslaget Keyserløkka Sør. Noen sinne! Hvor kampvoteringer, benkeforslag og mistillit mot styret kom som perler på en snor, og hvor det folkelige demokratiet levde og åndet som en dampmaskin. Det var vakkert, og det var ekte.

Slik er også vår visjon for verden. Deltakelse, engasjement, påvirkningsmuligheter for den enkelte, og fair & square kamp, hvor man etterpå kan ta hverandre i hånden og gratulere med seieren. Det er fart, det er spenning og gnistninger, men ingen ligger skamslått tilbake.

Det eneste som manglet var et internasjonalt tilsnitt, men det skal vi fikse gjennom andre kanaler.

Dette er grunnen til at jeg oppfordrer alle som føler seg hjemme i en slik visjon, om å engasjere seg i lokalpolitikken. Bli medlem av ditt nærmeste politiske lokallag, og bidra til å gi blod og puls til demokratiet som vi så vakkert snakker om, men som så alt for mange driter i. Det er lokalt folk bor, det er lokalt folk elsker, krangler, griner, går til grunne, reiser seg og vakler videre.

Og som om det ikke er nok, så er det lokalt endringene må komme fra, dersom demokratiet skal kunne brukes som et effektivt verktøy for forandring av de store systemene.

2 kommentarer:

Sindre Stranden Tollefsen sa...

Du må forklare meg dette her. Jeg forstår ikke helt hvordan lokaldemokrati skal bli noe mer enn.. lokaldemokrati.

PilogBue sa...

Det er åpenbart, kamerat. Lokaldemokratiet danner skole for all demokratisk prosess, og uten lokalt engasjement og lokal skolering i lokale saker, mister vi meget verdifull kompetanse og erfaring med demokratiske prosesser.

Så får det heller være at lokale saker er lokale, og at du, som jeg, vet at det er vanskelig å hevde at ved å handle lokalt så tenker du globalt. Men den lokale handling kan danne grunnlaget for å handle globalt, og der må vi starte.

De som hevder de har bare tid til en av delene, blir ikke tatt på alvor...