13 juni 2006

Mitt liv for et borettslag II

http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/politikk/article1349470.ece

Aftenposten melder at halvparten av befolkningen ikke bryr seg om politikk, eller synes det er for vanskelig. Dette er et betydelig demokratisk problem, og det er noe både sivilsamfunn, politikere og til og med næringslivet burde bekymre seg over.

Uten grunnleggende interesse for politikk vil det deltakende samfunn forvitre sakte, men sikkert, og internasjonale, multilaterale aktører vil gradvis miste sin legitimitet, sammen med alle andre folkevalgte eller representative nivåer, selvsagt.

Dette er urovekkende, og understreker atter en gang at lakmustesten på om vi klarer å gjøre noe med dette problemet er hvorvidt vi klarer å engasjere folk i den nærmeste formen for demokrati og politikk - lokaldemokratiet. Det er de minste byggesteinene som må holde dersom vårt grandiose byggverk skal tåle tidens tann.

Dette dreier seg ikke om hvorvidt politikere er uklare eller tåkete i sin kommunikasjon. Det er ikke på tv politikken utfolder seg. Det er lokalt, der hvor folket bor, hvor det strides om hva man skal prioritere - sykehjem eller barnehager, sprøyterom eller fritidsklubb, plaster eller forebygging, langtidsplanlegging eller strakstiltak. befolkningen må få vite at det er her det skjer, og at redaksjon 1 ikke bestemmer din hverdag. Den bestemmes rett under nesa på deg, i bydelsutvalget eller i bystyret, kommunestyret eller administrasjonen.

Vi trenger mer gjennomsiktighet i det politiske systemet, mer åpenhet rundt prosessene og valgene som tas hver eneste dag. Vi må oppdra befolkningen i å følge sine egne skattepenger, oppfodre til deltakende budsjettering og åpen rapportering. Dette vil i det lange løp gi en helt annen innsikt i demokratiet, og høyst sannsynlig vekke til live et bredere, mer ekte, politisk engasjement som strekker seg langt utover de lokale rammer.

2 kommentarer:

Anonym sa...

Stortinget hater lokaldemokratiet! Her ligger en av de skjulte årsakene til problemene i det norske systemet.
Stortinget vedtar en rekke utmerkede ordninger, overlater ansvaret til lokaldemokratiet og unnlater å betale regningen.
Når kommunestyremedlemmer klager sin nød over manglende bevilgninger får de et skjevt flir og blir sett på som politiske amatører.
Så gir de seg ved neste korsvei og tar ikke gjenvalg til kommunestyret.
Et under at ikke lokaldemokratiet har gått til helvete for lenge siden!

PilogBue sa...

Jeg er i utgangspunktet enig i dine bekymringer, men jeg håper snart noen lokale bydelsutvalg eller kommunestyrer sier kollektivt opp (slik de har gjort før) og lager lokale aksjoner for bedre og mer relevante overføringer fra sentrale ledd.

Så får vi bare starte infiltrasjonen nedenfra da...