Kodeknekkeren

En skremmende innsikt har rammet mitt hode - det er bare å innse det:
Alle mennesker samles på et gitt tidspunkt i sin biografi og bruker MYE tid og krefter på spørsmål knyttet til familie, formering og formalisering av forhold (FFFF). Uten at du er forberedt sitter moderne cityslickers å raller om giftermål og barn med en intensitet og inderlighet som overgår selv 19 år gamle frisører fra distriktsnorge.

Er menneskets liv predefinert og predestinert? Skal vi alle inn i samme kakeform? Skal alle bli lik(e)?

Svaret er nok ja. Som ellers i livet dreier det seg om å skape seg handlingsrom innenfor de rammene man får utdelt, som i borettslaget, om dere forstår hvor jeg vil. Med dette kan vi konkludere at livets kode knekkes best av dem som plasserer seg langs aksen "frihet under ansvar og med fellesskapets beste som høyeste mål" i det politiske landskap - rett og slett fordi det er slik vi er bygget fra naturens side.

Rammene ER begrensende, livet VIL ta deg igjen uansett hvor fort du løper, samme hvor hardt du stritter imot. Med dette fredelig plassert i sinnet, vil en ny verden av muligheter åpne seg, og man slipper å være redd for å bli stengt inne i låste posisjoner - bare ved å innse livets begrensninger åpnes porten til friheten.

Slik knekkes også demokratiets kode - på individnivå. Bare ved å ta til tåls med rammene kan man bli et medmenneske som innser andres verdi, og ikke minst andres verdi for ens eget liv og levned. Du er min ramme, uten deg er jeg mindre enn med deg.

Hehe, tidlig morgeneksistensialisme her, det ble åpenbart for mye øl på en gammel mann i ungt selskap i går kveld.