Pølles dannelsesreise
Paul Chaffey mener at den viktigste skillelinjen i global politikk går på hvordan man reagerer på effektene av økonomisk, teknologisk og kulturell globalisering. Nei, Pølle, det er ikke riktig! Skillet går mellom dem som mener globaliseringen skjer av seg selv, helt uten menneskelig inngripen, og dem som faktisk har en ambisjon om å styre globaliseringen i retning av en mer rettferdig verden.
Det er alltid trist å oppleve ungdommelig mot og idealisme svinne hen og forkvakles. Særlig når det brettes ut over to dagblad-sider i tillegg til en enda lengre versjon som foreligger i Samtiden. Pølle har virkelig behov for litt god gammeldags selvlegitimering.
For dette er historien om radikaleren som forsvant, om 80-tallsgutten på jakt etter det kule og det spennende, og som valgte sosialismen, antakeligvis ganske tilfeldig, men dog, han trodde i alle fall på det en stund.
For som Pølle sier: venstresiden hadde kopirettighetene til "det gode", og dermed måtte hans ungdommelige naivitet kanaliseres dit. Han var jo tross alt skoleflink og opptatt av å være snill mot andre.
Men så forsto Pølle langsomt men stødig at det også fantes interesser på venstresiden som kjempet for sine egne saker. Fagorganisasjonene, for eksempel. De ansatte i offentlig sektor også. Og hva er vel egentlig forskjellen på å karre til seg privilegier, enten du er proletar eller kakse? Nei, det er like solidarisk å kjempe for "konkurransedyktige rammevilkår" som det er å kjempe for bedre velferdsordninger og faglige rettigheter for arbeidstakerne.
Hvorfor, fordi de rike trenger mer penger å betale skatt til fellesskapet med, selvsagt!
Joda, Pølle, det er også en måte å se det på, men da får du aldri mer komme til oss og si at vi er naive! Makan til kravling i sine egne argumenters hengemyr skal man lete lenge etter.
Pølle mener at det å være stortingsrepresentant for SV var å være mot alt nytt og kreve mer penger til alt som er godt - helt uten styring og uten hensyn til budsjettballansen. Det er mulig han oppførte seg sånn på stortinget, men da gjorde han ikke jobben sin! Det skal riktignok sies at det meste av den mest ryggesløse privatiseringen og kommersialiseringen av norsk næringsliv skjedde i denne perioden, og det var gode grunner til å betvile effekten av Høyre og APs tiltak den gangen. Bare se på Baksaas i dag!
Pølle turer på videre, og kjefter i øst og vest. Ikke bare stilte venstresiden seg litt lunken til kapitalismens seier i det gamle Øst-Europa, men de har i tillegg globale alliansepartnere som, mammon forby! sier at USAs politikk er verre enn fremveksten av muslimsk fundamentalisme.
Vel, Pølle, det er ikke rent få oppegående mennesker som kunne finne på å si at skal man håndtere islamistenes utbredelse, så må man ta tak i en av hovedårsakene; nemlig USAs utenriks- og sikkerhetspolitikk. Enhver lege vet jo at symptombehandling ikke kurerer sykdommen.
Pølle mener at den viktigste skillelinjen i global politikk går på hvordan man reagerer på effektene av økonomisk, teknologisk og kulturell globalisering. Nei, Pølle, det er ikke riktig! Skillet går mellom dem som mener globaliseringen skjer av seg selv, helt uten menneskelig inngripen, og dem som faktisk har en ambisjon om å styre globaliseringen i retning av en mer rettferdig verden. Defaitisme er høyresidens prerogativ. Vi andre vil gjerne være med å bestemme. Av den enkle grunn at vi er flasket opp i et demokrati som tror på folkelig deltakelse. Et fenomen som økonomene har tapt helt av syne.
Pølle avslutter med hakkebakkeskogen: reven kan aldri bli veggis (les, sosialister vil alltid være kommunister). Vel, dersom Pølle er så skråsikker på den "biologiske" formelen for politisk deltakelse, så er vel hele hans flørt og sengekos med NHO og kapitalismen bare et skalkeskjul for hans EGENTLIGE plan om væpna revvolusjon. Han var jo tross alt SV'er først!
Audun gjør alle andre ord overflødige!
21 kommentarer:
Driver og leser bekjennelsesskriftet i Samtiden nå ja, og er spent på hvor det bærer. I natt gikk det ikke. Jeg sovna. Chaffey eller meg?
Anyways, han er vel kanskje bare skapskommunist og ikke postsosialist? Kapitalismen som uunngåelig for revolusjon osv.
Det er interressant at Chaffey avslutningsvis skriver at "TROSS KRITIKKEN må det innrømmes at det er en sterkt formildende omstendighet at SV nå har gått inn i regjering og leder Finansdepartementet".
Er ikke det hele poenget? SV er faktisk i regjering, og er i ferd med å gjøre en jævlig god jobb.
Så. Hva er det egentlig du snakker om Chaffey?
Jeg vet ikke helt om det er Samtidens redaktør, C.Sandnes jeg skal kritisere eller Chaffey.
Hvorfor får dette spalteplass?
Hva er det i kritikken som fortsatt er relevant?
Tollef, du treffer som sedvanlig blink. Han skyter ned sin egen kritikk. Det er det jeg sier - han er egentlig sosialist...
Mmm ja. Men jeg lurer på en liten ting, og ikke ta det ille opp, okei? Hvorfor går dere sånn i spinn over SV i regjering for tiden? Det virker nesten nyfrelst.
Det er klart at SV står for mye bra og at vi må glede oss over de resultatene som de er med på å skape, og at det i hvert fall ikke blir *verre* enn under den forrige regjeringen.
Men plis. Det hadde vært litt ok med selvkritikk på partiets vegne også. Jeg lurer fremdeles på barnehagedekning, utviklingsbistand på 1 % av BNP, utvidet fedrekvote og tydelige virkemidler for å bekjempe vold mot kvinner. For ikke snakke om oppfyllelse av intensjonene bak Kyotoprotokollen og en kraftig reduksjon av C02-utslipp og klimagasser.
Jeg venter. Også på flere fornøyde SV-velgere.
Nettmøte i dag:
Paul Chaffey vil helst ikke at dette skal handle om HAN.
Eh. Og hva handler innlegget i Dagbladet om?
Jeg tror ordet du leter er din SELVBIOGRAFI.
http://www.dagbladet.no/nyheter/2006/11/16/483178.html
Pakkepiken: hvorfor jeg går i spinn over sv? Vel, en av grunnene er at jeg er sv'er. Den andre grunnen er at vi er i regjering, altså at vi sitter på betydelig makt til å gjennomføre vår politikk.
Jeg mener det er meget gode grunner til å være oppesen.
Det er det som er fordelen med å være ferdig med postmodernismen: det er faktisk lov å velge side, og det er lov å være entusiastisk over det man får til i regjering.
La meg prøve å være litt konkret:
1)Uten SV i regjering - INGEN forpliktelser om rensing av gasskraft
2)Uten SV i regjering - en NATOstyrt og kontraproduktiv politikk i Afghanistan
3)Uten SV i regjering - neppe en slette av skipseksportkampanjen med påfølgende forpliktelser for arbeidet med illegitim gjeld internasjonalt.
4)Uten SV i regjering - ikke i nærheten av full barnehageutbygging i løpet av denne stortingsperioden.
Folkens. Vi har satt ett eneste år ved makten.
Noen som vil samles for portvin og Kieslowski?
Ah, portvin, eller hva med en madeira, kamerat? I tospann med en fransk skjønnhet på skjermen blir ikke kvelden bedre!
glemte forresten en ting
Vi har fått en mye tydeligere prioritering av FN. Første konkrete resultat vil vi snart se med norsk deltakelse i Darfur.
Ha ha, nei du er ikke noe glad i postmodernisme har jeg skjønt.
Det er greit å juble og heie på sitt eget lag, men jeg håper ikke at selvtilfredsheten tar overhånd og at man glemmer ansvaret som følger med å være i posisjon. Dere utgjør en del av den politiske og intellektuelle eliten, riktignok med smalt mandat i regjering, men likavæl. Det forplikter - også til å være kritiske til det systemet som har hjulpet en i posisjon.
Dette er ikke ment som beskyldninger, men som en tankestrek. Og jeg lurer på hvordan dere selv reflekterer over det, nå som dere må balansere mellom såkalt realpolitikk og sosialistiske idealer. (merker meg at uttrykket realpolitikk og praktisk politikk for det meste brukes til å rettferdiggjøre demokratiets og parlametarismens begrensninger)
Jeg er helt enig i at det forplikter å være i regjering.
Problemet akkurat nå er den kraftige underkommunikasjonen av hva regjeringen faktisk får til - pga SVs tilstedeværelse.
Det kan jeg skjønne. Bortsett fra det kunne jeg trengt litt fornuftige innspill til debatten og multikulturalisme og feminisme på min blogg. Det er to innlegg om saken, der den siste prøver å også se det hele i forhold til internasjonalisme og global kamp for rettferdighet.
Det er en stor munnfull jeg gaper over der, men så er jeg heller ikke vant til å forene mitt engasjement for kvinners rettigheter med internasjonal utviklingspolitikk.
Kom og vær med, og vær kritiske.
KOmmer innom i løpet av helgen eller starten av neste uke. Liten pause nå. Dessuten er de sakene dine så sinnsykt lange, nesten som min humanistsak, så det tar litt tid...
To nettmøter har funnet sted i dag: ett hvor Paul Chaffey sludrer med meningsfeller om hvor godt det var å komme "hjem" dit han hører hjemme. Audun Lysbakken, derimot, bruker tiden sin på å forsvare sine posisjoner overfor dem som er uenig med ham.
Dette kan ha to forskjellige forklaringer:
1. Alle er enige med Pølle, og ingen er enige med Audun
2. Pølle er redd for demonene inni seg, og svarer helst på de spørsmålene og kommentarene som støtter hans syn. Audun derimot, tilbringer mer enn nok tid med oss som er enig med ham.
Mer alvorlig, så tror jeg at dette reelt sett var et ønske fra Pølle om å starte fortellingen om sitt eget liv. Heller enn å virkelig ønske en politisk debatt, selv om han påstår det motsatte. Politikken og Pølle har skilt lag for lenge siden, og Pølle er nok ikke nødvendigvis så bekvem med en real politisk debatt lenger.
Audun, derimot, har vært i dette gamet lenge, hans parti sitter i regjering, og har mulighet til å sette makt bak sine posisjoner. Og ikke minst: SV gjør stor forskjell i dagens Norge. Da er man bedre rustet til å takle sine motstandere.
SKLIR DU ALTID OVER I DET REINSPIKKA PERSONLIG NÅR DU SKAL FORHOLDE DEG TIL FOLK DU IKKE ER ENIG MED?!
Hver gang du skal forholde seg til noen du er uenig med, så velger du deg bare et passende knippe negative karakteristikker som krydder i din bakvasking og mistenkeliggjøring av vedkommendes motiver og hensikter?
Hva er grunnen til at sosialistiske regimer klarte å begrunne en politikk som innebar mord på 148 millioner mennesker i det forrige århundret? Har det noe med venstresidens interessebestemte irrasjonalisme å gjøre?!
Neida, anonym, jeg forsøker å ikke skli helt over i det personlige, selv om det i Chaffeys tilfelle var litt vanskelig. Av den enkle grunn at jeg tror ikke han mener det godt, og at han blander politisk debatt og biografi. I då måte inviterer han til det selv, kan du si.
Jeg tror dette er nok et forsøk på å klistre gamle synder til et parti som har vokst kollosalt med ansvaret det har fått i regjering, og du bidrar jo i enda mer ekstrem grad til dette ved å koble sammen folkemord begått av statsledere og despoter som SV har tatt avstand fra HELE veien.
Høyresiden har store problemer med å skille skitt og kanel for tiden, og måten dere blogger og kommenterer på er så aggressiv at jeg lurer på hva som er årsaken. Kanskje du kan bringe meg nærmere kjernen?
Men da helst med navn. Det er bare én ting som er verre enn å bli personlig i politikken, og det er å være anonym.
Når det er sagt, er jeg enig med deg at det er ekstremt irrasjonelt å forsvare folkemord slik som særlig lederne av sovjetunionen, kambodsja, kina m.fl.
Men jeg tror det har mer med gamle redde menn med makt å gjøre enn sosialisme, selv om du ønsker å tro noe annet.
Heia Pakkepiken!
La oss nå si at Chaffeys eneste motivasjon med å skrive sin artikkel var selvhevdelse og bitterhet. La oss nå videre si at 90% av det han skrev var tull.
Ville det ikke fortsatt være lurt å snakke om det han sier? Kanskje en liten rest av det han sier kan brukes til å forbedre SV?
For eksempel: Poenget hans med at SV har et godhetsmonopol, fordi de fremstår som om de tanker på andres interesser, og ikke meler sin egen kake.
Tangerer ikke dette poenget type Marsdals sitt ønske om at SV igjen skal bli et parti av folk som kjemper for egen sak?
Kan Chaffey ha et poeng i at det er sykdomstegn for demokratiet (ikke for SV) at politikk er kampen om å være snillest med andre? Historisk har vel det meste reell endring skjedd ved at folk har slåss for sin egen sak?
Nuvel: Chaffey sa vel kanskje ikke dette. Men disse tankene dukket opp etter å ha lest han. Så det går jo ann å få noe ut av en tekst selv om den skrevet av en fiende! Jeg ble provosert og inspirert. Selv om jeg ikke vil at han skal få makt. Selv om jeg ikke fikk inntrykk av at han er en person jeg har lyst til å ta en øl med.
Jeg er litt enig at en unison og prinsippiell hyllest av alt SV gjør, fordi det er strategisk viktig å vise det frem, etc... er ganske kjedelig. Og både Pakkepiken og jeg (tror jeg) er helt enig med dere i suksessen. Jeg bare lurer på hvilke tvil Bergenserne går med inni seg? Hva vi ikke får høre?
Postmodernisme er forøvrig en fin ting! Jeg er en glad PoMo-gutt! Pil&Bue kritiserer en hel haug av ting som også het postmodernisme, o stort sett er jeg enig med ham i sakene han snakker om. Men PoMo dreper ikke politikk, tvert imot! Og PoMo innebærer ikke individuell relativisme, tvert i mot!
Uten postmodernismen kunne vi lagt demokratiet på hylla, og latt ekspertene styre, de er jo tross alt mer rasjonelle og flinkere?
Nei, takke meg til et mangfold av meninger (sterke meninger! Enkeltindivider er ikke relativister!) som kjemper uten å sloss om å få sin mening igjennom!
Hvis man ikke liker at moralsk grunnfjell ikke lenger er fjell, men noe som endrer seg raskere (for eksempel en isbre), så får man bare lære seg å stå på ski!
Klar innspill av ymse kategorier også kan brukes til å gjøre SV bedre, men jeg synes ikke påstander om godhetsmonopol og historieforedrag om hvor teite SV og Chaffey var på Stortinget bidrar til dette.
Audun Lysbakken svarer Chaffey ypperlig, og viser til hvordan partiet verken har godhetsmonopol eller oppfører seg som patetiske "vil-ikke"-tullinger på Stortinget.
Så til din pomoentusiasme: uten PoMo ville demokratiet vært på hylla og ekspertene rådd grunnen.
Vel, er det ikke akkurat det som har skjedd i Norge og den demokratiske verden etter intruduksjonen av nettopp PoMo? Alt er sant, ingenting er sant, dine meninger er like gode som mine, din sannhet er like god som min, dine løsninger er like gode som mine.
Dette har fragmentert interessegrupper, splittet fellesskap og satt til side folkemeningen som en kollektiv kraft, og tilbake sitter vi med politikere som bare henvender seg til oss som enkeltindivider som får servert historier som vi skal kjenne oss igjen i - rørende enkelthistorier som skal skape planlagte, følelsesmessige reasksjoner.
Politikken er blitt en markedsplass, politikerne er selgere og vi er blitt forbrukere på hver vår lille øy, eller isbre, om du foretrekker det.
Dette må vi kjempe mot, hver eneste dag! SV har selv bidratt til denne utviklingen, men det er velgerne som må ta tak og snu skuta!
Og her hviler tvilen hos denne bergenseren i alle fall: har SV velgere som er i stand til å tenke kollektivt? Jeg er meeget usikker, men håper i det lengste.
Dette kan bli spennende: La meg prøve et litt grundig svar. (Jeg burde kanskje ha en egen blogg for så lange innlegg, men hverken hyggebloggen ellersosionautene passer helt til dette, så jeg får ta det her.)
PoMo har brakt en god tanke på banen: Det er at fellesskap og grupper ikke er gitt, men skapt. Mye energi har blitt brukt på å påpeke hvordan endel fellesskap, for eksempel det nasjonale, er skapt, og at masse makt har gått med på å få folk til å oppfatte disse fellesskapene som naturlige.
Men PoMo slutter jo ikke der! Den gir jo inspirasjon til å skjønne at alt som skjer i verden er det mennesker som gjør! Endringer er ikke resultat av ubønnhørlige historiske prosesser som "modernisering" eller "sekularisering" eller "fremskritt". Med andre ord: PoMo gir oss inspirasjon til politisk handling!
PoMo forteller også at det krever arbeid og mobilisering for å skape kollektive bevegelser - fordi fellesskap må skapes, ikke tas for gitt.
PoMo handler ikke om individuell relativisme. INGEN mener at andres meninger er like bra som sine egne meninger. (Det er det det betyr å HA en mening ,det å hevde at A er bedre enn B). Hvis det er et problem at alle synes sin mening er minst like gode som andres meninger, så er den eneste løsningen på det autoriteter som folk bøyer seg for.
Men selv om alle har individuelle meninger, betyr ikke det at folk ikke er enige! Det er da fullt mulig å mobilisere politisk allikevel? Det er bare det at man må gå ut å skape fellesskapene, ikke ta for gitt at det en størrelse som heter "folket" som egentlig er enige om alt (og den meningen de har er Rett og God).
Det er ikke fragmentering som har ført til politisk apati og høyrebølge i Norge, det er sentralisering av makt, byråkratisering av avgjørelser og ekspertvelde i interessegrupper og departementer som gjør at medbestemmesle ikke oppleves reellt. Dette fører også til at mange av avgjørelsene skjer uten politikk, og at folk ikke har opplevd at det er noen reell forskjell på partier og regjeringer. Den Rød-grønne regjeringen er et fremskritt i så måte. Heng med, så skal jeg forklare nedenfor hvorfor jeg mener dette er en postmodernistisk seier.
Vi peker på en del av de samme problemene, men jeg mener det er et resultat av for lite PoMo og formye sentralisert rasjonaliseringsiver.
New Public Management er ikke særlig PoMo, markedsfundamentalisme er rendyrkingen av en moderne rasjonalitet.
OK: Jeg har ofte sett seieren til de rød-grønne beskrevet som et tap for PoMo. Jeg er helt uenig. Det er en postmodernistisk seier. Den er et resultat av en aktiv nytenkning om hva høyre og venstre er (SP på venstresiden? Utenkelig for tolv år siden...) og ny mobilisering av høyre-venstre aksen, istedet for å ta høyre-venstreaksen for gitt.
Det er nemlig poltisk arbeid og flid som ligger bak det at høyre-venstre aksen er blitt født-på-ny. Mange vil analysere det dit hen at høyre-venstre aksen er gitt, at den er objektiv, og at den bare gjemte seg et lite øyeblikk. Det tror jeg er tull. Noen (kanskje de vi kan kalle tåpelige postmodernister... jeg benekter ikke at de finnes) hevder at høyre-venstreaksen er en illusjon, at den egentlig ikke finnes. Jeg hevder at høyre-venstreaksen er reell fordi det blitt lagt ned godt politisk arbeid i å gjenskape den.
Postmodernismen inspirerer meg til å tenke at vi må kjempe, jobbe, arbeide for å få en visjon om verden til å blir virkelighet. "Historiske lover" eller "prosesser" gjør ikke jobben for oss.
Lars, vi har vel bare to forskjellige, og jeg tror like gyldige, forklaringer på velgerapati og degenereringen av demokratiske institusjoner.
Jeg ser hvordan du plasserer den senere tids politiske utvikling i Norge som seier til, og et eksempel på, PoMo i verden. Det er jeg litt usikker på.
At verden og samfunnsstrukturer som finnes her er menneskeskapt er jo ikke akkurat PoMos enemerker, og at menneskelige felleskap må netopp skapes er en tilsvarende "historisk" erkjennelse. Så hvorfor denne hangen til PoMo?
Men men - samma det. Så lenge vi kan enes om veien videre, så er vel begrunnelsen for beveggrunnen ikke så nøye. Vårt mål er jo det samme.
Jeg håper vi kan videreføre samtalen "live"!
Legg inn en kommentar