Reproduksjon av uliket
Kunnskapen i norske skoler er gjemt, og gjemt godt: bak dårlig pedagogikk, umotiverte "kontaktlærere", gamle lærebøker, elendig teknisk utrustning og råtne skolebygg.
I 1994 leste jeg Gudmund Hernes' eminente "Om ulikhetenes reproduksjon", fra 1976. I en undersøkelse fra 2006 viser forskere at ditto reproduksjon foregår fremdeles.
For hvem blir trygdemottakere i Norge i 2003?
- 25 prosent av nordmenn med bare grunnleggende skolegang
- 16 prosent av de med noe videregående utdanning
- 9 prosent av de med fullført videregående skole
- 6 prosent av befolkningen med høyere utdanning
Undersøkelser viser samtidig at kvinner har større sannsynlighet for å bli uføre enn menn, og at utdanningsgrupper som hjelpepleiere, servitører, fabrikkarbeidere, hotell- og reiseliv, og ufaglærte i forskjellige yrker er overrepresentert på statistikken.
Med andre ord: Det er, kort fortalt, de med hardt fysisk arbeid, lav lønn og lite mulighet for selvrealisering som havner på trygd.
Kanskje ikke så rart, etter to tiår med høyrevridning, råtten likestillingsutvikling, brutalisering og elitefremvekst i skole såvel som yrkesliv?
Eller er det koseskolen som har skylda? Kanskje til og med Hernes selv har skylda? Innføringen av reform 94 og oppgraderingene av denne utover nittitallet og fram til kunnskapsløftet har øyensynlig ikke ført til noe som helst?
Jeg er redd vi har et strukturproblem: Lærerskolene sitter fast i gamle mønstre, og de sliter med å få gode lærerkrefter til å undervise våre aspirerende lærere. Skolepolitikerne kan alt for lite om skole, men mye om enten drift og økonomi (Klemet) eller, ja politikk (Djupedal). Skolebyråkratene er ofte parkerte skoleadministrasjonsfolk og inspektører som sliter med å se sammenhengene mellom teori og praksis, eller glatte superbyråkrater med alt for bred kompetanse, men uten opplæringsteoretisk bakgrunn.
Felles for dem alle er at ingen av dem ser årsakene til reproduksjonen av ulikhet: nemlig at familier som IKKE har oppfordret sine barn til undring, nysgjerrighet, kritisk sans og selvstendighet, vil slite i et system der du ender opp med å være flink dersom du bare finner veien til kunnskapen selv.
Kunnskapen i norske skoler er gjemt, og gjemt godt: bak dårlig pedagogikk, umotiverte "kontaktlærere", gamle lærebøker, elendig teknisk utrustning og råtne skolebygg. Så lenge dette er tilfellet, må vi så spørre hvilken utdanning og skolering man må igjennom for å bli foreldre her i landet? Dette har jeg skrevet om her, og det er alvor!
SV og venstresiden trenger en skolepolitikk som virker - en skolepolitikk som skaper et mer rettferdig utgangspunkt for både dem som presses og dem som løper gjennom skoleportene.
5 kommentarer:
Hahaha! Detta var sterke saker fra en kar med massive kunnskaper om utviklingen i og av det norske skolesystemet. Makan til analystisk skarpskodd sans fløffa opp med banebrytende empiri fra virkeligheten og generelle kommentarer om teori og praksis.
Dette er altså det endelige svaret på hvorfor det norske utdanningssystemet fremdeles reproduserer ulikhet. Hørhør! Look to Norway! Listen to Pil og Bue! hohokokkokokko! Nå kommern:
"Felles for dem alle er at ingen av dem ser årsakene til reproduksjonen av ulikhet: nemlig at familier som har oppfordret sine barn til undring, nysgjerrighet, kritisk sans og selvstendighet, vil slite i et system der du ender opp med å være flink dersom du bare finner veien til kunnskapen selv."
Sa han det? Her er det så mange frontkollisjoner med virkeligheten at pil og bue umulig kan overleve.
Hovedproblemet i den norske skolen er altså, ifølge den nasjonale kunnskapsstrategen p&b, at de barna som er opplært/oppfordra til undring, nysgjerrighet, kritisk sans og selvstendighet ikke lykkes i skolen. Hold an! Er det virkelig disse barna som mislykkes i skolen? Er det ikke skikkelig typisk disse undrende, selvstendige, frukt-og-grønt-spisende barna å lykkes som svarte helvete? Kanskje sitter p&b på noe skikkelig stram og skråsikker forskning som sier at det er barn med foreldre med lite utdanning, lav inntekt og usikker tilknytning til arbeidsmarkedet som får mest av denne typen stimulering fra foreldrene sine? For det er faktisk denne gruppa som kommer dårligst ut i det norske skolesystemet, nysgjerrige eller ikke.
Vi holder oss til de undrende, nysgjerrige og selvstendige individene. Uansett hvem de er, mislykkes de. Pil og Bue forklarer dette med at skolen er innretta slik at man bare lykkes dersom man finner veien til kunnskapen sjøl. Altså: De selvstendige og nysgjerrige mislykkes fordi skolen legger hovedansvaret for kunnskapstilegnelse på elevene. Det er faen meg et skikkelig utspekulert system, ass. Bruttalt og strukturelt. Det holder til et dusin kronikker det.
Og til slutt, pil og bues krasse og kritiske og helt sikkert kunnskapsbaserte konklusjon:
"SV og venstresiden trenger en skolepolitikk som virker"
Da er det bare å brette opp erma og gyve laus. Lykke til!
jaja, snøftet, du fant den ene feilen i innlegget, og glemte å spørre om jeg virkelig mente det der, for det står jo ikke i stil med resten av innholdet. Det manglet selvsagt et "ikke" i teksten, slik at en versjon i stil med det jeg mente vil lyde:
Felles for dem alle er at ingen av dem ser årsakene til reproduksjonen av ulikhet: nemlig at familier som IKKE har oppfordret sine barn til undring, nysgjerrighet, kritisk sans og selvstendighet, vil slite i et system der du ender opp med å være flink dersom du bare finner veien til kunnskapen selv.
Beklager dypt at du måtte harselere så mye og så lenge over en så teit tabbe, snøftet. Håper du bærer over med meg i disse harde juletider...
Huff, det var skikkelig pinlig dette, og særlig siden det avstedkom såvidt sinnsykt skarpskodd hissigpropp-retorikk fra Kunnskapssnøftet.
Jaja, jeg kan igjen bare beklage, men det er jo herlig at fikk deg til å ta helt av da, tross alt!
Haha, jeg vil også snøfte!
Felles for dem alle er at ingen av dem ser årsakene til reproduksjonen av ulikhet
Jeg synes jo det er litt morsomt at du kommer med denne grausame salve rett etter at Kunnskapsministeren har lagt fram st.meld. om akkurat dette temaet. Masse forskning om årsaker til sosial ulikhet der, hvis du gidder å følge med i timen. Med vennlig julesnøft.
jaja, hva er det da de venter på? Dersom de sitter og vet årsakene til ulikhetens reproduksjon, som de fleste som følger med i timen forøvrig har visst minst helt siden Hernes, (det var hele mitt poeng!), så er det jo bare å gripe til greipet og legge om da, eller hur?
Legg inn en kommentar