Relationship for dummies

Jeg gjør feil hver dag i samkvem med mine, og jeg har lovet meg selv å pugge mer og sanke kunnskap der den er å finne.

Da jeg var yngre var det en etablert sannhet at dersom jeg ville lære noe nytt, så var det bare å sette seg ned og lese. Sanke informasjon overalt hvor den var å finne.

Dette har jeg naturligvis fortsatt med, og når jeg nå skal lese meg opp på alt fra forhandlinger i WTO til kondisjonalitet knyttet til finansiering av fattigdomsbekjempelse, så anvender jeg samme gamle metode. Hvorfor? Vel, fordi det funker.

Men på to områder anvender jeg ikke denne metoden - underlig nok. Problemet mitt er at det er på to av de viktigste og vanskeligste områdene i livet. Dersom dere tror WTO-forhandlingerer og kondisjonalitet er vanskelig, så blir dette for bagateller og barnerim å regne mot de utfordringene jeg og mange med meg har hatt en tendens til å håndtere som om vi var medfødte verdensmestre:

Jeg snakker om parforhold og oppdragelse.

Når man får barn, leser man mange bøker, utvilsomt, men i realiteten er dette bare bruksanvisninger til en duppedings som man skal ha til å sove, gå, stå og innta energi i riktige mengder og til riktige tider. Når manualen er pugget, er det ikke tid til mer pugging, og tiden fra 1 årsstadiet til fullvoksen student skal liksom gå av seg selv.

For jeg er jo tross alt et fullbårent menneske som vet hva som er best for mine små.

Glemt er at jeg selv kommer fra en litt skakk familie, glemt er at jeg ikke har stort mer i sekken enn det mine foreldre lærte meg - som for all del er mye bra, men er jeg så sikker på at jeg klarer a) å kopiere det gode de gjorde, og b) klarer å rette opp de feilene de gjorde?

jeg gjør feil hver dag i samkvem med mine, og jeg har lovet meg selv å pugge mer.

Men så er det parforholdet da, eller samlivet som det kalles. Her leses det ikke engang manual. Relationship for dummies er ikke engang på ønskelisten. I grunnen er jo det helt sinnsykt. Det finnes vel knapt noe som er mer innfløkt, utfordrende, uoverstigelig og vanskelig enn å "leve lykkelig alle sine dager".

Forhold og oppdragelse er det vakreste man kan ha og gjøre, men det er også en jobb. En jobb er morsom dersom du kan det du driver med, eller i det minste er nysgjerrig på hvordan du kan gjøre det bedre.

Tenk om jeg skulle gått intuitivt til verks da jeg begynte å arbeide med internasjonale handelsregler? Tatt det litt som det falt seg, liksom. For himmel, jeg kan jo forhandlingsteknikk, ikke sant? Og jeg har jo bygget med grønne og gule og blå bokser og klosser i forskjellige farger før?

Jeg gjør feil hver dag i samkvem med mine, og jeg har lovet meg selv å pugge mer og sanke kunnskap der den er å finne. Sier jeg dette ofte nok, så skal du bare se at det skjer noe...