Deltakende barn

Det er en fascinerende ting å være forelder. Barns verden er så herlig uoppdaget for de fleste av oss…

Det er så lenge siden vi var små, så lenge siden vi så verden fra ca. 60 centimeter over bakken. Skulle gjerne visst grunnen til at de fleste glemmer hvordan det var å være så liten.

Den mest gripende erkjennelsen jeg har hatt de siste dagene er at barn stort sett maser om deltakelse fra voksne som de strengt tatt ikke trenger. ”Kan ikke du leke med meg” er essensen i mye av den barnestyrte dialogen. De kunne nok heller sagt ”se meg”, for i barnets verden er lek ofte synonymt med å bli sett. ”Jeg vil ikke leke med deg” betyr da ”jeg vil ikke se deg” eller ”du får ikke være med her, du har ingen rolle”.

Men voksnes deltakelse i barns liv er annerledes enn andre barns. Vi skal ikke leke med barna på barnas premisser. Vi må lære dem å bli sett på andre måter. Det er to grunner til det:

1. Barn er nysgjerrige – de tørster etter ny kunnskap, ny læring.
2. Voksne er forbilder – vi må være noe mer enn en lekekamerat for ungene våre.

Derfor blir den ””voksne” setningen ”jeg trenger hjelp i huset for å frigjøre mer tid til ungene” helt malplassert! Ungene dine trenger ikke at du har mer tid til å leke med dem! De trenger å få delta i de gjøremålene som vi gjør. Barn vil herme, lære nye ting. Ikke dirrigere og styre oss rundt som småunger. Det har de mer enn nok av i barnehagen.

Så har dette også en egoistisk side for oss foreldre. Ved å gjøre ting sammen med barna på våre premisser trer vi fram for våre barn og blir tydelige. Sånn er pappa, sånn gjør mammaen min. Den kjærligheten man da får igjen er ubetalelig, og i tillegg får du gode tilbakemeldinger på den du er. Så vil selvsagt våre barn alltid elske oss uforbeholdent, slik er det bare, men de blir mer harmoniske av å ha noe å strekke seg etter, noen å se opp til.

Så til dere der ute som enten er foreldre eller skal bli: gjør de små og store tingene som konstituerer deg som deg, og involvere ungene i aktiviteten! Det eneste du må tillate er at ting tar litt lenger tid. Bare husk å snakke om det du gjør, og snakk med, ikke til, så får du i tillegg nye innspill til din egen oppfatning av det du gjør og den du er.