Aurdals dyd
Ikke bare kneler Martine Aurdal i ærefrykt i møte med denne brune binna i norsk politisk fauna, hun tryner ned i den største av alle kjønnspolitiske vollgraver.
Nok en gang beviser norske journalister at det at 70% av dem stemmer rødgrønt slett ikke er en garanti mot rammeskeiv politisk journalistikk.
Det er de samme røde journalistene som har sørget for at FrP stanger hodet i 30%-grensen på meningsmålingene ved å forvandle seg til klønete og fomlete barn i møte med de brune holdningene i dagens norske politiske debatt.
Martine Aurdals nye portretthyllest av Siv Jensen føyer seg i rekken. Her har Aurdal sittet sammen med den farligste kvinnen i norsk politisk historie, betydelig mektigere enn "Inger til Austrott". Så presterer Aurdal å gjøre det til en initimterroristisk suppe om dating, jomfrusprett og lesberykter.
Ikke bare kneler hun i ærefrykt møte med denne brune binna i norsk politisk fauna, hun tryner ned i den største av alle kjønnspolitiske vollgraver ved å fremstille kvinnelige politikere som nakne, sårbare og intime, med ønsker om familie, nærhet, hygge. Det er godt gjort med Siv Brun-jensen, og det gavner dessverre bare FrP-velgerne og deres potensielle sympatisører, som ikke kunne vært mer enige i denne måten å fremstille kvinner på.
Aurdal skulle være den nye feministbølgens røde fane. Hennes bok beviser at det faktisk er mulig i 2006 å bli riksfeminist uten et fnugg av idehistorisk kunnskap i sekken om hva det vil si å kjempe for kvinners likeverd i en patriarkalsk kultur. Det holder å stille i cat-fight-liknende debatter med litt mer moderate og konservative babes og kritisere klesstillen deres, og vips, så er man feminist.
Skandale!
29 kommentarer:
Det triste er at dersom Jensen ligger an til å bli vår neste (kvinnelige) statsminister, så ville det vært interessant å vite litt om hva hun EGENTLIG tenker om politikk - når hun får snakke fritt uten å sitere partiprogrammet. Hvordan er hun blitt den politikeren hun er? Det er ikke så veldig mange politikere som er verdt et ekte politisk portrett, men Siv er en av dem, siden FrPs politikk ellers er så vinglete. En sånn bok kunne jeg tenkt meg å lese, og helst før hun blir statsminister...
så sant så sant. Noen forslag til hvem vi skal utfordre til å gjøre akkurat det?
skandale er det minste dette kan kalles. aurdals bok later til å kunne konkurrere med bondeviks selvbiografi om tittelen "verdens dyreste dasspapir". den virker rett og slett ufattelig uinteressant - og det er det som er det politisk skumle. en dame som kan komme til å legge ned den norske velferdsstaten blir ufarliggjort og avsporet med spørsmål om jomfrudom og ungdomskjærester. patetisk og totalt uansvarlig av aurdal! håper hun går samme vei som moody, etter dette har hun mistet all troverdighet.
jeg orker ikke tenke på flere bøker om jensen med det første. men om hannah helseth skrev en skulle jeg kanskje tatt meg bryet med å lese den.
Dette er et symptom som flere FrP-forfattere på venstresiden sliter med.
Man reduserer FrP-analysen til antropologi istedenfor å tenke politikk.
Det handler mer om at Siv er fra Oslo 2 og at hun i motsetning til Carl ikke lever livet som en klassisk FrP-velger.
Så er nok Aurdal også mer oppttatt av feminismekultur enn politikk.
Tror forøvrig vi ikke vil få høre noe vesentlig nytt fra Marsdal heller. Støre og Stoltenberg er de egentlige skurkene, siden de ikke har kontakt med grasroten.
Forøvrig en glitrende tekst, Tarje. Både polemikk og innhold på engang. Kanskje den beste bloggen du har skrevet.
Synes jeg.
Har forøvrig kommentert lokalfetisjismen din i den forrige bloggen.
Hyggelig å våkne til ros så tidlig på en regnfylt torsdag.
Du har også helt rett. Støre og Stoltenberg har samme problem, men det utspiller seg på forskjellig måte.
Støre er den korrekte, kunnskapsrike onkelen som alle liker men som ingen helt får tak på. En onkel reisende Mac, for dem som husker fraglene.
Stoltenberg holder bare lav profil og håper ingen skal se at han er den samme som i forrige AP-periode.
Som jeg nevnte i quiz'en min for en stund siden, så høres Stoltenberg ut som Bondevik når han skal beskrive sitt politiske prosjekt for Samtiden. DET er en skummel utvikling.
Jeg synes forøvrig å gjenkjenne et snev av møredialekt også, men jeg kan ta feil...
Retorisk er du jo i kanonform men politisk blir det patetisk. Alt annet enn grovpisking er visst ikke lov, når det gjelder Frp. Er det rart de kan opprettholde fiendebilder?
karedag: jeg er enig med deg, men du bommer på intensjonen min (fort gjort mellom all retorikken...). Jeg mener ikke det skal være skampisking, men en real politisk analyse hadde ikke vært å forakte fra Siv. Det er jo det som er spennende!! Ikke hvorvidt hun er flatbanker!
"grovpisking" er et artig ord. Finnes det noe som heter "finpisking", eventuelt "mellomgrovpisking"? Om så mener jeg en del av de nevte personer bør tilbys dette
Skikkelig stile å kalle Siv Jensen for ei "brun binne", samtidig som man belærer andre om hva det vil si å kjempe for kvinners likeverd i en patriarkalsk kultur. Blæh!
Skikkelig stilig, skulle det stå. Ikke god stil altså.
Det er forskjell på grovpisking og å stille spørsmål som faktisk betyr noe.
Her balanserer Wanvik meget pent synes jeg.
For hvordan skal man tilnærme seg Frp.. Jo man skal ta dem på alvor.
Problemet er at det drives så knallhard selvjustis på venstresiden allerede at man virker bortimot handlingslammet (kanskje med unntak av Per Fugelli - uten at han bør tjene som forbilde).
"Nå må vi ikke virke elitistiske - det er kontraproduktivt". Hvis det eneste svaret på det er å drive intimpleie av Siv så tror jeg vi bommer stygt med strategien.
Vi må jo faen meg kunne peke klart og tydelig på hva som er konsekvensene av FrPs politikk.
Hvis ikke en redaktør av et nisjemedie for de innholdssøkende er i stand til det - hvem skal gjøre det da?
Drusilla, jeg skal love deg at jeg hadde kalt kong Carl for hannbjørn, bukk eller råne når som helst.
Binne er IKKE et partriarkalsk uttrykk, det er en mektig benevning av en av norsk faunas sterkeste og mest fryktede dyr, som i alle henseender setter hannbjørnen i forlegenhet.
Dette er faktisk en betegnelse Siv Jensen fortjener, uavhengig av om jeg liker politikken hennes eller ikke.
Jeg kan imidlertid være med på at jeg kanskje burde valgt en metafor utenfor naturverdenen, da kvinne=natur er en litt uggen kobling.
Hva med "i møte med denne brune panservogna på den norske politiske slagmarken..."
Interessant. Selv om jeg er gammel kollega av Aurdal har jeg aldri forstått hvorfor hun fikk status som riksfeministyndling. Hun er skarp, men til tider også ganske tendensiøs, kanskje vel så mye opptatt av å provosere som å løfte frem feministiske tema.
Men jeg lurer likevel, til tross for mange gode refleksjoner her, hvor mange av dere som faktisk har lest boka hennes? Jeg har ikke.
Holder på med siste til Storhaug fordi jeg lenge har delt andres påstander om at hun er en verdikonservativ, smårasistisk misogyner av verste slag. Nå er jeg ikke lenger så sikker, selv om jeg hele tiden håper at min leting med lupe etter skikkelig slemme sitater snart gir resultater.
Den var på listen min over bøker for høstmørket, men jeg er redd den falt ut. All ære til pakkepiken for å lese bøker man ikke liker, det er viktig og riktig, men høsten er for kort til å kaste bort på dårlige bøker.
Jasså du. :)
Men nå har det seg altså slik at vi i fett vil anmelde den helvetes boka, og at vi som lever på innsida av bladet ikke vil gjøre det, fordi det fra alle hold gjøres forsøk på å få oss til å leke politi.
Vi søker derfor en modig utenforstående med noe saklig på hjerte som kan leses Aurdals bok for hva den er, og ikke er. Anmeldelsen må være kortfattet og nøktern. Kunne tenke meg å høre hva fairytale tror ville gjort boka annerledes om Helseth hadde skrevet den, og kanskje Tollefsen kunne ymtet mer frempå hva Marsdal kunne skrevet om han hadde tatt på seg oppgaven.
Interesserte kan sende meg en mail på post@fett.no og få låne anmeldereksemplaret. Ideer eller synspunkter kan sendes til redaktør Aina Hagen på aina@nytid.no
Anyone? Hvis ikke er dere feige. ;)
Herlig, pakkepike! En ekte utfordring er slengt over bordet. Nå er det bare å ta tastene fatt, folkens!!
Det beste hadde vært å i god Solstad-stil lage fotnotene til Aurdals bok!!DET hadde blitt en skikkelig rysare av en oppgave!
Bare tenk å lage fotnoten som refererer til Siv og FrPs politikk som en skjult parering av Aurdals spørsmål om lesberyktene! Det hadde vært SÅ bra!
Dette er i og for seg en oppgave Magnus Marsdal kunne løse, men jeg er redd det ikke blir tatt seriøst nok av dem som burde lære noe av dette.
Fett trenger en velkjent og kjær politisk kvinne som har klangbunn hos et bredt spekter av befolkningen, helst på venstresiden, selvsagt, men det behøves ikke.
Forslag:
Bente Engesland, tidl NRK, Burston Marsteller
Astrid Kolbjørnsen, BT
Tale Hungnes, tidl. leder Changemaker, for alltid bergenser
Jepp (fairy) Tale, du hørte Tarjes oppfordring. Hvis du ikke er mer enn opptatt av å ruge, er det bare å ta kontakt med oss. :) En anmeldelse bør dog nok gå litt lenger enn til dasspapiranalysen, men Kristin stilte seg positiv, i utgangspunktet.
Her går det jammen ikke an å skjule seg under kreative nicks lenge, nei...
takker for utfordringene. jeg leverer masteroppgaven førstkommende fredag og er dermed litt stressa, men etterpå har jeg mye tid før bollen skal ut av ovnen. så jeg kan vurdere saken. vet ikke helt om jeg orker å lese boken, da, blir kvalm bare av tanken. men jeg innser jo at det ikke er verdens mest konstruktive innfallsvinkel. så oki. jeg sender fett en mail og så ser vi hva som skjer.
(egentlig er det kanskje en vel så god ide å sende utfordringen videre til hunsrød som til og med allerede har skrevet om boken http://hunsrod.blogspot.com/2006/10/martine-siv-og-simone.html)
ps. den beste kommentaren hittil skrev simen sætre i ukens morgenblad. http://www.morgenbladet.no/apps/pbcs.dll/article?AID=/20061006/OAKTUELT001/110060030
det er akkurat mangelen på å GÅ INN I SIN TID som er så provoserende med aurdals prosjekt.
Jeg er *fullstendig* enig, med det forbehold at jeg ikke har lest boka og bare hørt mediehetsen av boka. Glitrende artikkel av Sætre, og for en forbannet reflektert måte å skrive på. Takk, Tale.
Når det er sagt, må jeg si at jeg ikke er imponert over hvordan noen på venstresida takler dette. Vi kunne kanskje tjent vårt politiske prosjekt (som jeg antar er å unngå et FrP i regjering) med å føre en edruelig debatt, både oss i mellom og i media. Mange går løs på Aurdal personlig, og skal begynne å tillegge henne FrP-vennlige holdninger som dama beviselig ikke har, uansett hvor kjedelig det er å høre om hennes intime bonding med Siv, og uansett at hun ikke har klart å se alvoret, som Sætre skriver.
Debattredaktør i KK, Norges eneste selverklærte feministiske avis, klarte i privat korrespondanse med Fetts politiske redaktør å gi et langt og indignert PS til hennes kronikk, of the record. Kollmannskog mener at Fett driter seg lodrett ut, at vårt lille tidsskrift som bare spesielt interesserte leser, burde vært sinna på Martine fordi at hun skal ha ”misbrukt Fett til å komme seg opp og frem”. Selv KK, som påstår å ”utfordre det etablerte”, går faen meg i samme tabloide felle som Akersgata på sitt verste; La oss få en catfight, la oss få et oppgjør mellom feministene på venstresida, det er god underholdning. Feminister i gapestokken er tydeligvis populært og salgbart overalt.
Og ikke bill meg inn at KK ikke tenker på de herlige salgstallene som kan komme ut av det hvis man får feminister til å vende seg mot sine egne. De har også klart å meske seg i konfliktene som er mellom mange feminister og Ottar. Men at de skal prøve å lokke Fett til å innta en posisjon som meningspoliti er ikke bare provoserende, det kveler også frie ytringer. Men verre er: mens feministene krangler med hverandre, og ingen gidder høre på, kan gutta få lov å diskutere politikk og det feministiske prosjektet blir utsatt enda en dag. Snart har folk glemt hva det handler om. Og det har Martine i flere sammenhenger før den berømte boka vært klar på. FrP fører ikke en feministvennlig politikk, selv om merkelappen feminist ikke er entydig.
Fysja meg, Kollmannskog. Feministisk avis, du lissom.
Jeg tror pakkepiken i egen høye person burde skrive den anmeldelsen selv, jeg. Du skriver jo glitrende om dette temaet.
Når det er sagt: det må være lov å kritisere Aurdal for å gå seg vill i byen SELV om man er feminist og selv om man er kvinne. Det feministiske prosjekt er jo vel så mye et kritisk prosjekt som skal utfordre makta og mannen.
Når da Aurdal bidrar til å bekrefte et feminint ideal (hos FrP-gutta) med sin bok, og unngår systematisk å diskutere politikken til Jensen (det siste er litt lite hold i, i og med at jeg ikke har lest boka), så må det være lov å bli indignert.
Det er ikke historisk nytt at også kvinner bidrar betydelig i å opprettholde skadelige kulturelle praksiser. I så måte bidrar de også til å vedlikeholde norske menns oppfatninger av kvinner generelt og kvinnelige politikere spesielt som romantiske, sårbare og familiesentrerte mennesker.
Misforstå meg ikke - det er gode og velbegrunnete egenskaper i seg selv, og vi er mange menn som har dem også - men Siv Jensen er først og fremst politiker i norsk offentlighet. Det bør hun forbli dersom vi skal kunne møte henne med bedre politiske argumenter.
For vi kan ikke "slå" henne i menneskelighet. For mennesker er vi, hele bunten.
HA! Men jeg får ikke lov, jeg vettu. Jeg er intern. Og jeg er pt heller ikke veldig lysten på å selvpine meg selv mer enn høyst nødvendig. Puh-. Storhaug er en slimete ål!
Og hva er det forresten med Kagge forlag og deres interesser for brune damer?
Og klart det, pil&bue, naturligvis må man kunne få diskutere feministisk politikk og stille spørsmålstegn ved strategiene og virkemidlene alle de respektive feministiske legningene har. Men vi må gjøre det ordentlig, grundig. Og ikke hive oss på de forhastede konklusjoner om noen av de frontfigurene som uansett alltid står for skudd i den nådeløse sfæren vi liker å kalle offentligheten. Er glad jeg aldri kommer inn der og skal utsettes for samme slakt som Martine. *pust pust*
Skriver mer om Aurdal på egen blogg, noe kopiert av samme comment her. Skulle egentlig ikke trodd at jeg ville tatt Martine så mye i forsvar, men når kritikken begynner å ta form som massesuggesjon og stalinistisk selvjustis bør noen si fra.
Man skal selvsagt ta ballen og ikke dama, men det kan også hende at Martine i håp om å profilere seg i den farlige offentligheten her har tråkket over en grense...
Det kan hende. Men det sludrer vi mer om i morra, gjør vi ikke? Hva blir det til med fredagspilsen?
tekehtopa kl. 1530
Nok et eksempel på den intellektuelt perversjon og mobbekultur som har overtatt på venstresiden.
Theordor W Adorno hadde rett i sin analyse av fascismen. Den hadde en sosial basis av folk med autoritære personlighetstrekk. Forskjellen fra 40-tallet og nå, er at i dag er det venstresiden som representerer det autoritøre og destruktive. Men i tillegg til alle de negative karaktertrekkene som Adorno nevner, så må vi legge til den mentalitet som preger dens antisosiale narsissisme som er dyrket fram på venstresiden i ly av dens bunngalske pedagogikk og dens elitisme,
Dumskap: det er bare én her som bedriver intellektuell perversjon, er jeg redd.
Du representerer noe ganske uforståelig på norsk høyrefløy for tiden, og det er en fullstendig rabiat aggresjon mot alt som lukter sosialisme.
Jeg fatter det ikke. Denne passiv-aggressive adferden finnes det diagnoser for.
Min tekst i korthet: Aurdal hadde sjansen til å intervjue og bli kjent med en av norges mektigste kvinner. Hun skjøttet sitt lodd dårlig, og vi sitter tilbake like kloke som før boken kom. Det er trist.
Tarje Wanvik lirer av seg samme idiotiske svada som andre venstreekstremister uten kunnskaper kommer med. Islamofobe rasister er alle som ikke deler venstresektens massepsykotiske evangelium for øyeblikket.
De som ikke uten forbehold beskriver Siv Jensen som en fascistisk heks er en feig tufs som bør ekskluderes fra partiet ?
http://www.forskning.no/Artikler/2004/januar/1074094907.26
DDR har hatt innenrikspolitiske virkninger i Norge. I store deler av kaldkrigsperioden dro SF-ere og SV-ere på delegasjonsreiser til denne staten. Forsto de hvilket regime de dermed indirekte ga legitimitet - i dialogens og avspenningens navn?
Når den endelige historien om de norske øst-/vestkontaktene under den kalde krig skal skrives, vil det antagelig komme en rekke ubehagelige avsløringer av ideologisk blindhet, politisk ønsketenkning, moralsk unnfallenhet og ren og skjær opportunisme - fra folk som burde visst bedre. Her ligger en ubehagelig side ved SF/SVs historie. For store deler av SF/SV var DDR landet med full barnehagedekning, det antifascistiske fredsbolverk, spydspissen mot et Vest-Tyskland som ikke hadde tatt et oppgjør med sine nazister.
Nei, "Partiet", dere er ikke feige tufser som bør ekskluderes fra partiet. Siv Jensen er ikke facistoid, overhodet ikke, mitt eneste poeng var at Aurdal avpolitiserer henne, og det er farlig.
Ellers har sikkert sf/sv en stygg historie, slik de fleste her på berget har. Bare tenk på Norsk Hydro og vår nestenadel innen kraftkrevende industri som foret nazistene med gass og aluminium.
Eller fotballklubben Lyns støtte til Franco-regimet i Spania...
Uansett er det i dag irrelevant i den politiske virkelighet.
Men takk for at du engasjerer deg så varmt...
Legg inn en kommentar