Hvorfor er det Unge Venstre??
Innerst inne irriterer det meg at det er unge venstre som fronter fair trade - kampanje i Norge for tiden, og at de faktisk kan lykkes med det. Jeg er rett og slett misunnelig og ikke så lite gretten for at ikke det er SV eller SU som har dette høyt på agendaen.
Så kan vi heller komme tilbake til SV og SUs uavlatelige fokus på de krigerske sidene ved internasjonal politikk (utrolig, tatt i betraktning at vi alle sammen er pasifister, med unntak av Heikki), som midtøsten, som Irak, som Afghanistan, som USA. Mens andre spørsmål, som internasjonal arbeidsdeling og sosiale standarder, klimapolitikk og global handels- og fordelingspolitikk har trøstesløse kår i debatten i partiet.
Jeg vet jo selvsagt at det er morsommere med kuler & krutt, men argh, vi taper jo terreng på denne krigshissingen!
10 kommentarer:
nok et argument for at noen må speede opp SVs internasjonale engasjement. "boikott israel" er vel og bra, men det er ikke akkurat en sak for fornyelse av solidaritetsengasjementet. jeg ønsker meg konkrete politiske symbolsaker som kan illustrere en bredere politisk agenda: globalt folkestyre for global omfordeling.
kort sagt: vi trenger JAsaker og ikke NEIsaker
Så sant som det er sagt.
Hva med denne tanken som dukket opp på vei ned fra Høgevarde på Norefjell i en samtale mellom Tollefsen og meg selv. Egentlig ikke noe revolusjonerende, men jeg har ikke hørt det blitt sagt, så jeg sier det.
Det har blitt snakket mye om minstelønn og arbeidsmiljøkrav når det gjelder et globalt arbeiderrettighetsregime. Men disse temaene stanger stadig mot veggen. Hva med å ta en annen sak først, nemlig retten til å organisere seg? Hvis den sikres på et overnasjonalt nivå, så blir det jo i mye større grad folk selv som kan påvirke hvilke lønninger og arbeidsmiljøforhold de aksepterer. Ikke nok, men det legger tilrette for en nedenfradrevet politisk kamp for et bedre liv.
En konkretisering av å flytte makt nærmere menneskers hverdagsliv, og en mer konkret versjon av "globalt folkestyre for global omfordeling."
(Forresten, har pil&buekorpset mulighet til å justere litt på linken til min side? Jeg har lagd en litt ny førsteside. Den som funker best er web.mac.com/larslaird )
Godt poeng, og mest av alt et spark i rævva til oss som står utenfor partiets prosesser og synser. På tide å hive seg inn i SV, ta verv - bygg organisasjon og apparat; og ikke minst må vi bidra til å fornye og forbedre posisjoner og politikk.
Vi har et av verdens 5 beste regjeringspartier, vi burde vært med på innsiden!
godt poengtert. Problemet er selvsagt det som alle i partiet vet (jeg er tross alt litt på innsiden i mitt lille lokallag):
barn og familie og verv og jobb knekker jo alle muligheter til å følge prosessene så tett at du faktisk får innflytelse. Det er skikkelig fortvilende, men man må gjøre så godt man kan.
Liker også Larslairds forslag om global rett til organisering. Den finnes jo der, men sanksjoneres aldri.
Problemet er vel at dere er mot nevneverdig handel over landegrenser...? Og fairtrade bruker markedet for å få en høyere pris, og det er dere også mot.
Der har du forklaringen din. Prøv heller å finn opp en etisk planøkonomi.
Anonym: du følger særdeles lite med i timen! Dersom du hadde giddet å lese den bloggen du kommenterer i, ville du temmelig raskt funnet ut at både undertegnete og veldig mange flere på såkalt "sosialistisk" side (himmel, dere blå er patetiske i båssettingen) er for en betydelig og omfattende handel over landegrenser.
Jeg kan anbefale http://pilogbue.blogspot.com/2006/06/hva-er-solidaritet.html
Og hva angår planøkonomi: jeg vil faktisk innvende at det ville være av det gode dersom verdenshandelen var litt MINDRE planlagt enn det vi ser i dag!
Verdenshandelen er jo ytterst planlagt i dag: med rike lands subsidier til seg selv og tvangsliberalisering av fattige land.
Handelen bør heller bli mer rettferdig, i betydningen like spilleregler for like forutsetninger, ulike regler for ulike forutsetninger. Dette krever selvsagt plan, men andre motiver må legges til grunn for planleggingen.
Ta feks subsidier vs. tvangsliberalisering: Dersom dette skal bli rettferdig, må man kompensere dem som blir utsatt for handelsvridende konkurranse fra rike land.
En måte å gjøre dette på er at Norge eller USA eller EU må rapportere til WTO på PRODUKTNIVÅ hvor mye subsidier man har anvendt for å produsere denne varen.
Så kan fattige land kompensere dette med tilsvarende økt toll på samme produkt når det ankommer deres landegrense.
Andre veien blir det omvendt: dersom produksjonsdrivende subsidier blir anvendt i norsk landbruk, skal fattige land få kompensert tilsvarende subsidien dersom de ønsker tilgang til det norske markedet.
Eller subsidiere sin egen produksjon like mye, dersom de har anledning til dette.
Så kom ikke her og snakk til meg om planøkonomi, kjære deg. Men jeg tilgir deg, for du vet ikke hva du sier...
Og tilslutt: fair trade bruker nok markedet til å selge produktene sine, men det er temmelig motstrøms i forhold til mange markedsliberalisters markedssyn i alle fall: mindre arbeidsdeling, færre mellomledd, fast minstepris.
Dersom fast minstepris som man kan leve av og fø sine unger på er "markedet", så kan vi lage felles parti, kamerat!
Legg inn en kommentar