Brutalisering av arbeidslivet ikke statens ansvar!
Ansvaret for brutaliseringen av arbeidslivet må legges på arbeidsgiver mer enn på sentrale myndigheter. At regjeringen møter kritikk fra egne rekker er i og for seg ikke noe problem. Det som er rart er at et parti som SV ikke ønsker å henstille oppmerksomheten på hva som faktisk skaper presset på arbeidstakerne - nemlig en brutalisering av arbeidslivet som det er lenge siden vi har sett maken til. Hvorfor da ikke arbeidsgiver skal ta en større del av belastningen for denne brutaliseringen forstår jeg ikke.
Forslaget til regjeringen om endringer av sykelønnsordningen er først og fremst tenkt som et incentiv for arbeidsgiver til å ta mer tak i problemet, Det blir dermed barnslig å ukkende kritisere regjeringen for å bedrive økonomiske kunstgrep. Hvordan vet vi det?
Jo: det offentlige selv er arbeidsgiver i langt de fleste problemarbeidsplassene i dette tilfellet, og besparelsene vil dermed gå opp i økte utgifter for samme arbeidsgiver, bare på lavere nivå i budsjettlinjene. Dermed rimer det dårlig at regjeringen gjør dette for å spare, men at det faktisk er et forsøk på å skape økonomiske motiver for arbeidsgiver.
Sykepenger er jo til og med blitt inntekstkilde for en del av kommunene våre, og dette er direkte pinlig. (Lørenskog kommune (AP) skryter av besparelsene (inntektene) de har hatt takket være økt sykefravær, og investerer pengene (5 millioner) i nytt ikt-utstyr til skolen).
Også det offentlige er offer for et profittmaksimeringsparadigme som har herjet næringslivet i all tid, og dermed spres også slitasjen på både lærere, sykepleiere, leger, hjelpepleiere, barnehagepersonell m.fl. Det blir definitivt for mye av det gode at Lørenskog kommune faktisk skal TJENE penger på å slite ut sine lærere...
11 kommentarer:
Jeg er helt enig i at APs forslag har blitt demonisert, og at det er åpenbart at det er det tenkt som et insentiv til bedre tilrettelegging på ymse arbeidsplasser?
Men er det et insentiv som ville fungert?
Jeg tenker vel at så lenge det er knapphet på arbeidskraft, så er det attraktivt for arbeidsgiver å sørge for at de som er innenfor holder seg friske. Men hva med når arbeidsledigheten ikke er like lav som nå?
...så er det ikke dermed sagt at arbeidsgiver klarer å sparke noen bare fordi de er syke.
Ansettelsesvernet er temmelig robust, så det vil antakeligvis uansett lønne seg å få medarbeiderne friske. Arbeidsrettsaker er slitsomme greier, og dyre...
men problemet er vel ikke de som er ansatt, men eventuelt nye ansettelser? Det er her en eventuell diskriminering på usaklig grunnlag kan bli et problem.
sant nok. Men det er uansett hårreisende å bruke sykelønn som inntektskilde i kommunene...
Så får staten ta sin rolle tilbake som bremse for et stadig mer ryggesløst arbeidsmarked som utelukkende har profittmaksimering som evangelium:
Forslag: Bryt skatteløftet i stedet for sykelønnsløftet.
En skikkelig progressiv skattelegging vil være bedre måte å omfordele ressurser på enn å sende regningen for økt sykefravær nedover i offentlige budsjettsystemenr.
Men farytale - dette er jo ikke en budsjettbesparelse! Forslaget skal få ned sykefraværet, og det er faktisk et behov for å gjøre noe drastisk med brutaliseringen av arbeidslivet.
Skattlegging er ikke et effektivt virkemiddel i så måte. Det bare står i fare for å øke brutaliseringen, selv om jeg isolert sett er for å bryte skatteløftet.
jada, prosesspreik er vel og bra, og jeg er hjertens enig i din kritikk. Oslo SV er i gang med å skrive en kritisk kommentar til regjeringen på dette.
Det er bra, og vi skal la dem steke i eget fett lenge, men la oss grille dem hardest hjemme på egen plen, ikke i offentlig park, og la oss komme oss over i forhandlingsmodus fort som faen. Spørsmålet er for viktig til å mase om prosess, og nei, jeg er faktisk ikke med på at det er kun en budsjettsak.
I seg selv er jeg enig i at prosess er viktig, og styreform enda viktigere, men det var ikke det som var utgangspunktet for denne samtalen.
Problemet har jo nettopp vært at et viktig tema har druknet i prosessmas, og det står seg dårlig til sakens innhold.
Men dersom du nekter, kan vi alltids lage en stor eller mindre sak på prosess, slik at vi kan få luftet ut og ikke minst kommet opp med noen gode og konstruktive forslag til hvordan dette best kan gjøres i dagens regjeringskonstellasjon.
My place or your place?
My place...
Poenget til de fleste samfunnsøkonomene er vel at i oppgangstider er det lettere for folk å være borte, mens det i nedgangstider er vanskeligere. Dette blir jo nærmest fremstilt som en naturlov.
Synes også vinklingen på denne bloggen burde være på det politiske innholdet og ikke prosessen her.
Legg inn en kommentar