Brev fra et beleiret land

Jeg har fått en mail fra en kamerat som befinner seg i nærheten av der Jesus sleit sine barnesko, i følge usikre kilder: Det er triste tider for verden, og hans vurdering av dagens krise:

Ja, nå er det ikke så spesielt moro her. Jeg tror følgende kommer til å skje:
1) Den israelske soldaten vil forbli i fangenskap i Gaza.

2) Israel vil gradvis steppe opp bombing og militære angrep i Gaza.

3) Militante grupper vil svare med angrep på settlere + soldater.

4) Israel vil forsøke å likvidere Hamas' leder Meshal i Syria.

5) Hamas vil erklare (offisielt) total krig. Alle ministre og parlamentsmedlemmer som Israel har "arrestert" (kidnappet) vil forbli i fengsel.

6) Voldsspiralen vil spinne i vei med store sivile tap, særlig i Gaza.

7) Den kidnappede soldaten vil enten likvideres av militante, eller dø som følge av israelsk forsøk på å få han frigitt ved hjelp av vold, militær redningsaksjon, e.l.

8) Israel vil foreta hevnangrep mot sivile mål (som de allerede har begynt med, 3 broer og det eneste energianlegget i Gaza ble bombet i går - halve Gaza er nå uten strøm!!!!).

9) Det internasjonale samfunn vil uttrykke "stor bekymring", klandre Hamas + motstandsgrupper for "terrorist virksomhet" og oppfordre Israel til "restraint"

10) Tostatsløsning og fredsprosessen går i dass, hvertfall for de neste 20 åra. Totalt kaos og anarki i Palestina. Selvstyremyndighetene vil gå i oppløsning.

Og internasjonale givere vil være "svært bekymret" over at Israel ødelegger alle investreringer vi har betalt for de siste ti åra, men vil deretter betale for alle skadene... Etnisk rensing, bombing av sivile, osv, vil ikke nevnes. Israel + USA vil fortsette sin "war on terror" som før.

..og vi lurer på hvorfor verden ikke blir et bedre sted, sånn over natta?

Om å stjele en annens sak

Lene diskuterer hvorvidt venstreradikale er tolerante eller ikke på sin blogg. Jeg må bare si at jeg er så lei av de derre kjipe høyre-jeg-er-så-jævla-smart-at-jeg-gjennomskuer-venstreradikales-såkalte-toleranse-folk!! Når venstreradikale er uenige og melder dette, får de ofte beskjed om at åh, dere som tror dere er så tolerante. Bare hør på deg selv, så intolerant du er mot FrP'ere, rasister, liberalister, muslimer, m.fl.

Man er ikke fordomsfull bare fordi man ikke er enig med røkla! Jeg har ikke fordommer mot en som stemmer FRP, jeg bare mener personen tar et feil valg. Dette er ikke basert på fordommer, men på politisk uenighet, og den kan ikke og bør ikke kveles av kjipe kommentarer om fordomsfullhet. Uenighet er kult, men da må man tåle at man får beskjed om at man tar feil. UTEN at man må ty til masse relativistisk pisspreik om at "sett fra mitt ståsted bør du revurdere dine synspunkter" og liknende for å unngå å bli kalt fordomsfull.

Venstreradikalere er ikke fordomsfulle, de er bare litt latinske i temperaturen, blandet med en god dose kunnskapstørst og anvendt intellekt. Det skal aldri verken fordømmes eller undervurderes. Tvert i mot skal det skattes. Fordi 50% av det norske folk synes politikk er noe tull. Det må vi gjøre noe med!

Takk til Lene for å bringe opp en nødvendig debatt!

Ratsøe på feil jorde

Arnfinn Nygård går i dagens aftenposten ut og kritiserer Ratsøe utvalget for et snevert syn på sivilt samfunn generelt og frivillige organisasjoner spesielt. Han mener utvalget har definert sivilt samfunn som det mange har kalt for servilt samfunn, underlagt statens mer eller mindre lunefulle prioriteringer. I stedet for å se på nye modeller for frivillige organisasjoner i utviklingsarbeidet, blir det bare bistand og atter bistand.

Nygård viser til FNs forskningsinstitutt for sosial utvikling henviser til fire modeller for sivilsamfunnet: protestmodellen, pressmodellen, forslagsmodellen og alternativ praksis-modellen. Dette er tanker jeg tror den norske utviklingsmodellen bør ta inn over seg. Dersom frivillig sektor bare skal serve den norske statens hensikter i fattige land, kan vi jo bare legge oss inn under NORAD med det samme.

La oss håpe høringsrunden kan avdekke nettopp denne svakheten ved utvalgets arbeid og sammensetning, ikke minst...

Hva er solidaritet?

Utenriksminister Jonas Gahr Støre melder om en mindre naiv nasjons inntog både på WTOs og EUs arena for påvirkning. Dette er i og for seg gode nyheter, all den tid Norge har gode posisjoner å påvirke ut fra. For oss i sivilsamfunnet betyr dette i korthet at vi må bli desto bedre på å utvide vårt rom for påvirkning inn mot regjering og storting.

Dette vil måtte medføre at norske interesseorganisasjoner må bli mer profesjonelle. De vanlige skyttergravsdebattene må erstattes av strategiske og konstruktive posisjoner som er egnet til å skape ny politikk. Dette gjelder særlig på utenriksfeltet, og venstresiden har betydelig forbedringspotensiale her. De prinsippielle, steile må erstattes av de kreative på en slik måte at ideologien består, men ved at den samtidig får økt tilslutning.

Eksempelet her er norske interessemotsetninger mellom fisk og landbruk i WTO. Her kan ikke venstresiden alliere seg med bøndene og si at alle interne subsidier er gode subsidier, og samtidig sitte helt stille når Norge stumpekjører fattige land på industrivarer bare fordi vi har interesser innen fisk.

Ekte solidaritet ville målbinde begge Norges posisjoner: Subsidiepolitikken er helt ødeleggende for fattige land når den slippes inn i verdenshandelen (dumping av subsidierte varer på fattige markeder, effektivt handelshinder for fattige produsenter som vil selge til oss) og norske liberaliseringskrav på fisk vil krympe fattige lands handlingsrom så mye at vi likegodt kunne delt ut tvangstrøyer med en gang.

Venstresiden og folk med internasjonal solidaritet som støttehjul må snart innse at de rike landene må betale en pris for å redusere verdens fattigdom. Den prisen er konkretisert i reduserte subsidier til landbruket og økte tariffer på industriprodukter.

Så får vi heller arbeide for å få beskytte jordbruket vårt bak tollmurer i stedet for (her har vi felles sak med mange fattige land), og heller slippe inn dem vi vil ha inn, så slipper vi å bidra til å knuse lokale markeder i Sør med subsidierte varer fra rike Nord.

Støttegrupper for statsrådene

Jeg vil herved gratulere SVs landsstyre med vedtaket om å opprette rådgivende grupper for hvert av områdene man har statsråder på. Dette er en klartenkt tanke (se SVs store utfordring). Audun kommenterer dette her. Jeg vil imidlertid reise spørsmålet om internasjonalt utvalg er tilstrekkelig for å håndtere porteføljene til Erik S og hans politiske ledelse i utviklingspolitisk.

Dette er mer enn "internasjonal politikk", og krever bistandskompetanse, utviklingskompetanse, evner til å trekke tråder mellom handels-, klima-, gjelds-, og maktpolitikk og utvikling. Utfordringer som illegitim gjeld, godt styresett, FN reform, klima, WTO og handelspolitikk, kondisjonalitet, effekt av utviklingshjelp, kjønn, ja i det hele tatt hele Pandoras eske av omkringliggende herligheter i utviklingspolitikken. Bare et lite innspill fra en som ikke kjenner hele porteføljen til internasjonalt utvalg, og som med glede tar feil i dette spørsmålet.

Utdanning og økonomisk utvalg er imidlertid glimrende, og dette er sårt trengt.

Jeg gleder meg med dere, og håper på mange gode leveringer til statsrådene på praktisk politikk og teoretisk grunnlagsarbeid.

Sultestreiken er over

Endelig. La oss juble stille over at streiken er over et lite øyeblikk, før vi bruker litt tid til ettertanke. For hva er oppnådd?

De rødgrønne ble tvunget av de sultestreikende til å føre en asylpolitikk de fikk i arv fra forrige regjering, og som flere av oss slett ikke ønsket. Et knippe afghanere fikk vekket sympati i norske medier, men har kanskje betalt prisen i form av helsemessige komplikasjoner. Andre deler av det afghanske miljøet ble avkledd som illegalt bosatt i Norge, de ble telt og veiet og funnet for lett for oppholdstillatelse, AP fikk lov å overkjøre regjeringskollega SV, vi fikk intern uro, og opposisjonen fikk godte seg litt.

Jeg håper regjeringspartiene og andre aktører i det sivile samfunn for fremtiden kan sikre seg bedre relasjoner med asyl- og innvandrerbefolkningen, slik at slike desperate rop om hjelp kan fanges opp tidligere og få andre uttrykksfomer enn det vi har sett her. En bedre strategisk gjennomgang av virkemidler kunne med fordel blitt gjort. Ingen er i siste innstans tjent med denne aksjonen. De fleste fikk en liten utsettelse, men konsekvensene ble likefullt betydelig mer fasettert enn jeg tror vi hadde sett for oss.

Vi får trøste oss med at regjeringens gjennomgang av asylpolitikken kanskje vil avføde en mer human praksis. AP har ikke tradisjon for dette (remember Faremo), men kanskje de vil høre på oss etter dette? Så kan det kanskje ha kommet noe godt ut av det likevel??

SVs stolte flanke

Det er faktisk rørende å se to gode bergensere håndtere sultestreikende afghanere på en verdig og fornuftig måte. En sak som oposisjonen har grafset litt i, men ikke nok til å motbevise at regjeringen er bundet av eksisterende lovgivning og praksis fra Jern-Ernas tid. At afghanerne valgte å sultestreike bare sikret at man ikke kunne endre praksis uten å at dette kunne få uforsvarlige konsekvenser for fremtidige asylsaker.

Med andre ord et ekte dilemma, men som våre partivenner har traktert med stø hånd. All ære til dem for dette. La oss bare håpe at dem som støtter de sultestreikende har vett til å rådgi dom til å avslutte streken, sli at saken kan få en bedre avslutning, i fred for tvangsmidler fra begge parter.