fattig = muslim = fundamentalist?

Rett Venstre beskriver resignert hvordan norske politikere på ytterste høyre fløy kan fritt utfolde seg med brunt grums i avisspaltene uten at noen reagerer. Frps Ulf Erik Knudsen lirer av seg utrolige meldinger:

"Vi må snart forstå at Europa er under angrep av islamister som står for rendyrket ondskap. Hvis vi ikke slår tilbake begår vi kollektivt selvmord. (…) Vi gir dem asyl og lar dem benytte seg av våre velferdsordninger, mens de bygger baser i våre land for terror og krigføring mot Vesten".

Sammenblandingen av radikale, evt. fundamentalistiske islamister og muslimer forøvrig er nå så påtrengende og effektiv blant medier, politikere og folk flest at man føler seg henført til Goebbels propagandamaskineri.

Samtidig ser enkelte miljøer blant kristenfolket sitt snitt til å nøre oppunder nettopp denne samrøren for å styrke egen religion. Disse miljøene er betydelige i verdens eneste supermakt også, ikke bare i lille Norge, og dermed kan man jo nesten merke selv hvor lite lysten man er på å gå i studio og debattere dette med en “mørkemann” fra FRP eller andre grupperinger, rett og slett fordi propagandaen er så massiv at man begynner å tvile selv.

Og som ikke dette er nok, så er islamistene er perfekt bås å plassere alle disse brysomme fattige inn i, slik at vi ikke trenger føle dårlig samvittighet lenger for at de forblir lutfattige og undertrykte.

Dette er pinadø så opprivende at det ikke er mulig å beskrive det.

Rød ungdom roper i skogen

Mimir Kristjansson spør i en kronikk (dessverre papir, lån av naboen, ikke kjøp, det er den ikke verdt, med mindre du har lyst til å støtte Klassekampen uansett) i dagens avis om SV er tjent med å sitte i regjering dersom partiet vil ha igjennom SV-politikk.

Mimir har en hel side til disposisjon i avisen, og han benytter den til å spørre ikke mindre enn seks (6) ganger om det samme. Seks oppspill til det retoriske poenget tar også godt med plass, slik at det hele ender med at RU-lederen har kastet vekk en hel avisside til ett enkelt spørsmål: er SV tjent med å være i regjering?

Mimir, svaret er enkelt: JA, ellers hadde vi ikke vært der. Så enkelt kan det sies. Følg dette enkle eksempel, så kan avissidene fylles av mer brennende saker enn RUs retoriske hakk i plata.

Mile over mål

I dagens Klassekampen skyter HEFs nye generalsekretær Kristin Mile mot regjeringens arbeid med ny bioteknologilov. Hun mener de rødgrønne går for langt i å anvende en kristen verdensanskuelse når de begrenser bruken av befruktede egg og embryoer til forskning.

HEF har alltids spent seg selv fast mellom to relativt ustyrlige hester: den påstått rasjonelle vitenskapen er den ene, og den mer høytsvevende filosofien er den andre. I dette tilfellet er organisasjonen virkelig i ferd med å forskreve seg. For i hennes iver i vitenskapens tjeneste, går Mile seg vill i filosofien.

Man trenger ikke være kristen (ei heller romforsker, for den saks skyld) for å mene at et befruktet egg / embryo har verdien av et menneske. Embryos potensiale definerer dets objektive verdi. Så kan man innvende at mors liv er mer verdt, og det kan man være enig i, all den tid mors liv er ERFART, og dermed i tillegg til en objektiv verdi, får en subjektiv verdi. Den subjektive verdien mangler høyst sannsylig embryo.

Så spørsmålet til HEF blir: hva er galt med å anvende en, etter mine begreper, relevant verdi for befruktede egg / embryo, og fremdeles være for både abort og forskning på det ufødte liv? Det må gjelde særskilte retningslinjer for når det er mulig, og klassekampen nevner ett eksempel:

"Lovforslaget fra regjeringen åpner for forskning på befruktede egg som er overtallige etter kunstig befruktning. Slik det er i dag vil de oppbevares i nedfryst tilstand en periode før de destrueres. Vil det ikke da være bedre om de kan komme til nytte i forskning"?

Det er klart at dette bør kunne benyttes til forskning. Her har jo i tillegg mennesket gått inn og "skapt livet" kunstig, så "helligheten" ved produktet kan vel også diskuteres rundt kafebordet til religiøse mennesker.

HEF anvender en for snever innsikt i menneskers livssyn til å postulere at kirkens teologiske modell har monopol på vår verdensanskuelse. Objektivt sett vil potensielt liv kunne gis de samme rettigheter som et levende menneske. Dersom man i tillegg anvender subjektive kriterier, vil jeg være enig i HEFs antakelse om at levd liv er mer verdt, men da bryter HEF med et vitenskapelig, rasjonelt begrunnet standpunkt om at verdi fastsettes objektivt, ikke subjektivt.

Høsten er her

Dersom noen skulle være i tvil - det er høst, og Brann er i fritt fall. Det skal sterk lut og sterk drikke til for å holde ut som Branntilhenger år etter år, men tross alt er det bedre å kjenne igjen laget sitt, enn å skumle på toppen av tabellen - DET er skummelt det!

Nei, la oss slippe oss ned i smulere farvann. La oss lære igjen å fokusere på det positive: aldri har Brann så tidlig sikret videre spill i øverste divisjon som i år, så lar vi det være med det.

Global frigjøring

Simen Sætre skriver om venstresidens vansker med å omfavne det overnasjonale prosjekt. Kort fortalt mener han at venstresidens organer og organisasjoner, hos ham representert ved U-fondet og NU, ikke evner å tenke lengre enn til 70-tallets isolasjonisme og frigjøring og utjevning innen nasjonalstatens grenser.

To ting er å si om dette:
1. Sætre, U-fondet og NU er altså ikke fullgode representanter for norsk venstreside! U-fondet har lenge sittet bom fast i utgammel retorikk, særlig om matsuverenitet og den unisone "stemmen fra Sør" som forteller oss at alle fattige mennesker helst vil sitte under sitt akasietre og drive et lite småbruk med to geiter og en ku, i dyp, men deilig autentisk, fattigdom. Mye av grunnlagsvurderingene er gode, både hos NU og U-fondet, men løsningen lar seg ikke forsvare lenger.

2. Det skal sies at det er en del formidable utfordringer knyttet til det overnasjonale prosjektet som nasjonalstatene sammen bare MÅ få løst:
- Korrupsjon, intern maktkamp og handlingslammelse i FN-systemet

- Det faktum at FN er lønnsdrivende i internasjonalt arbeid, slik at motiveringen for innsats blir like mye penger tilslutt som engasjement og idealisme (det er et faktum at Verdensbankens ansatte ser mer "folkelige" ut enn FNs byråkrater, og det er nedslående!)

- WTO-systemet ble i sin tid etablert (av Tatcher og Reagan) som en bremsekloss for de mellomfattige landenes eksplosive innhenting av de rike landene etter frigjøringene. Fritaket av Jordbruksvarer (fremdeles effektiv) og tekstilvarer (nettopp opphørt) er et godt bevis på dette:

USA og England hadde den gang fremdeles tekstilproduksjon som de ønsket å verne, samt at de hadde (og har) massive subsidieoverføringer som ALDRI ville blitt godtatt innenfor det økonomisk - liberalistisk systemet som de nå bygget opp. Dette er ikke fakta som ikke skaper tillitt og troverdighet til WTO-systemet, og forhandlingsteknikkene og praksisen innen organisasjonen er heller ikke med på å underbygge overnasjonalitet som en god demokratisk løsning på verdens problemer.

-IMF og Verdensbanken har den styggeste historien av alle, uten at jeg orker gå igjennom den her.

Så altså: det er lett å kritisere norsk venstreside dersom man bruker U-fondet og NU som sannhetsvitner, men Sætre glemmer da alle oss som faktisk tror og håper at overnasjonale demokratiske strukturer vil tvinge seg fram. Men dette er ingen enkel tro, og det ondes problem er åpenbart. Så la oss heller diskutere hvordan multilaterale og overnasjonale institusjoner kan te seg slik at de faktisk oppfyller håpet om en mer rettferdig verden!

Økologisk katastrofe langs norskekysten

Er det mulig å argumentere for verdien av oppdrettsnæringen når det går med tre kilo villfisk pr. kilo oppdrettslaks bare i fôr? Og som om ikke det var nok: engelskmennene bruker fiskemel i gjødsling av parkene sine. Menneskene bruker fisk som om vi trodde det var sand i sahara, og Norge er ikke anerledes enn resten av flokken.

Langs store deler av kysten vår er sjøfuglbestanden i ferd med å desimeres!! På grunn av rovfiske på tobis og andre små arter til bruk i oppdrettsnæringen, tar ikke lenger sjøfuglene sjansen på å hekke. Det er rett og slett ikke mat igjen til ungene. Ternene, de majestetiske, arrogante og florlette jegerne, er så å si borte fra min barndoms havn. Det er til å grine av.

Miljøvernminister Helen Bjørnøy er "veldig interessert" i saken, men det er mye som tyder på at her må sterkere lut til enn Bjørnøy dersom dette skal reverseres. Det som foregår er rett og slett grov miljøkriminalitet! Her må fiskeriministeren og næringsministeren inn så fort som mulig.

Bjørnøy har ved tidligere anledninger klaget over hvor liten makt hennes departement har i regjeringen. Vel, dette er en av de sakene der hun kan og bør påberope seg alle tilgjengelige maktmidler, for her snakker vi om en reell krise.

Jeg skulle gjerne sett handlingsplanen for å stabilisere bestandene langs kysten vår!

Kontrakt mellom velger og valgt nødvendig

Min gode venn Ketil R hadde i dagbladet lørdag et harmdirrende oppgjør med vår sommersløve regjerings mangel på koordinering og solidaritet med seg selv. Han har sjelden hatt så rett når han er så opprørt, og denne gangen treffer han virkelig spikern på hodet.

Det er noe så enkelt som respekt for de velgerne som bar fram de rødgrønne til regjeringskontorene som i sommer har vært totalt fraværende hos nessekonger av ulike slag rundt om i partiene. Nå kan nok en god del av utspillene også tilskrives urutinert omgang med media, noe særlig lekkasjene og barnehagesaken vitner om, men mangel på rutine står seg dårlig sammen med tvilsomme motiver, og her må partiene stramme tøylene sine. Det finnes sikkert nok av tvilsomme motiver og, mer diplomatisk formulert, forskjellige syn på regjeringens politikk i partiapparatene rundt om i landet, men nettopp derfor er det så viktig at dette kompenseres med bedre rutiner!

Kan noen være så snill å starte medietrening av våre folkevalgte fort som faen? Og da ikke automatisk den formen for medietrening som prediker at all PR er god PR, bare du kan fremføre og kle deg pent. Jeg snakker om trening i hva man sier og hva man ikke sier, i hva som må formuleres rundt og hva som tåler å spisses. Jeg tenker på kursing i hva som er kommunikasjon som tjener saken og det mandatet man er gitt av velgerne.

Jeg vet at Ketil R driver med slikt, og selv bidrar jeg mer enn gjerne.

Til slutt tør jeg ønske meg et elementært kurs i hva det vil si å være folkevalgt, som små og store posører og andre politikerspirer må igjennom før de kan plasseres foran en mikrofon. Disse kursene bør være partispesifikke, og utarbeides i samråd med velgerne, slik at vi kan få en effektiv kontrakt mellom velger og valgt. Det ser ut til at dette er tvingende nødvendig for å holde tømmene stramme på en regjering som i dag gir ny giv til min fars onkel salig Per Bortens staurbæring.