Kommunikasjonsråd
Det er ingenting som er så klissent og vanskelig å håndtere i en moderne medie- og politikerverden som konsensus og forlik. La oss for all del unngå det, dere.
Jeg synes jeg ser dem, FrP-rådgiverne, der de sitter og tenker: søren, alle er jo enige i at det er sabla viktig å gjøre noe med klimaendringene. Det er jo ikke noe vits i at vi går ut og er enig i det, for da forsvinner vi jo i den store hopen av folk og institusjoner som klapper i takt.
Nei, la oss skille oss ut, la oss tenke på penger og velvære her og nå, heller enn å drive drømmerier og skremselspropaganda om framtiden.
Når folk blir skremt, er den første innskytelsen å rømme. La oss gjøre FrP til en trygg og rolig havn å rømme inn i, la alle dem som ikke orker å se realitetene i øynene komme til oss. Herregud, de har jo rett til å ha et parti som snakker deres sak de også?!?
DA kommer vi i alle fall på tv! For et snev av tvil er tvil god som noen!
2 kommentarer:
Jeg synes dette illustrerer ganske tydelig hvordan medienes prinsipp om å gi begge sider like stor dekning, kan tåkelegge diskusjonen. Tankegangen er som regel noe sånt som at "vi må la begge synspunkt få spalteplass, for sannheten ligger antakelig et sted midt imellom". Og naturligvis skal alle røster kunne bli hørt. Likevel er det fort gjort å skape inntrykk av at det er stor uenighet om noe det egentlig er overveldeldende enighet om. Jeg synes det er et interessant dilemma.
Jeg har riktignok ikke undersøkt hva slags klimasynspunkt som får hvor mye taletid i media, og problemet var nok større tidligere, da den samlede dekningen var mindre. Likevel synes jeg det ligger en interessant prinsipiell diskusjon her.
Enig. Jeg er også selvsagt klar over at dekningen har en temmelig tung slagside på "vår" vinkling, men FrP bidrar desto mer til en kjærkommen tilflukt for latsabbene og alle dem som forakter offentlighetens talsmenn og -kvinner.
Legg inn en kommentar