26 september 2006

Oppklarende om rettferdig handel

Jeg bringer til torgs en liten passiar med en anonym leser under posten: Hvorfor er det Unge Venstre?

Anonymous said...
Problemet er vel at dere er mot nevneverdig handel over landegrenser...? Og fairtrade bruker markedet for å få en høyere pris, og det er dere også mot.Der har du forklaringen din. Prøv heller å finn opp en etisk planøkonomi.

Pil&Bue said...
Anonym: (...) både undertegnete og mange flere på såkalt "sosialistisk" side (himmel, dere blå er triste i båssettingen) er for en betydelig og omfattende handel over landegrenser.

Jeg kan anbefale Hva er solidaritet? dersom du vil lese hva jeg tidligere har skrevet om temaet.

Hva angår planøkonomi: jeg vil faktisk innvende at det ville være av det gode dersom verdenshandelen var litt MINDRE planlagt enn det vi ser i dag! Verdenshandelen er jo ytterst planlagt i dag: med rike lands subsidier til seg selv og tvangsliberalisering av fattige land.

Handelen bør heller bli mer rettferdig, i betydningen like spilleregler for like forutsetninger, ulike regler for ulike forutsetninger. Dette krever selvsagt en god plan, men andre motiver må legges til grunn for planleggingen.

Ta feks subsidier vs. tvangsliberalisering: Dersom dette skal bli rettferdig, må man kompensere dem som blir utsatt for handelsvridende konkurranse fra rike land. En måte å gjøre dette på er at Norge eller USA eller EU må rapportere til WTO på PRODUKTNIVÅ hvor mye subsidier man har anvendt for å produsere denne varen.

Så kan fattige land kompensere dette med tilsvarende økt toll på samme produkt når det ankommer deres landegrense.

Andre veien blir det omvendt: dersom produksjonsdrivende subsidier blir anvendt i norsk landbruk, skal fattige land få kompensert tilsvarende subsidien dersom de ønsker tilgang til det norske markedet. Eller subsidiere sin egen produksjon like mye, dersom de har anledning til dette.

Og tilslutt: fair trade bruker nok markedet til å selge produktene sine, men det er temmelig motstrøms i forhold til mange markedsliberalisters markedssyn i alle fall: mindre arbeidsdeling, færre mellomledd, fast minstepris. Dersom fast minstepris som man kan leve av og fø sine unger på er "markedet", så kan vi lage felles parti, kamerat!

21 september 2006

Dagens dobbel

1. Hvem har sagt dette?

«Kraften i tanken om enkeltmenneskets rett til å velge, knyttet sammen med vårt felles ansvar for fellesskapet, er min viktigste politiske inspirasjon.»

2. Hvilken politisk retning blir uttrykt ved denne setningen?

"Det enkelte menneske skal velge sin egen vei, innenfor rammen av et fellesskap som nettopp sikrer, bejaer og utvikler ansvar for eget liv"

Clue: Blir man pudding av å være statsleder???

Skal vi tro det er sant?

Morgenbladet melder at utenriksminister Jonas Gahr Støre mener den globale dereguleringen har nådd toppen. Nå vil han utvikle FN, få arbeiderrettigheter inn i WTO, og finne områder for global skattlegging. Vel, venner & fiender, nå brygger det opp til slag. Arbeidet rundt arbeiderrettigheter vil bli grisete, men nødvendig, og global skattlegging ditto slitsomt.

Vi gleder oss. Mer om dette senere...

I klimaendringenes tid

I dag ble jeg skikkelig stresset på vegne av min lille datter. Jeg var i møte med mennesker som antakelsesvis skal ha mer enn god greie på klimaspørsmål, og fikk en god dose kaldt vann i årene:

Norges såkalte forpliktelser etter Kyotoprotokollen, et sett av målsetninger for reduksjoner av utslipp av klimagasser innen 2012, har verken blitt fulgt opp, laget en plan for eller tatt hensyn til siden vi underskrev avtalen. Norge lovet seg selv, verden og fremtidige generasjoner at innen 2012 skulle landet vårt ha et CO2-utslipp på nivå med 1990, det vil si, vi fikk til og med lov til å øke utslippene våre med 1% over 1990-nivå, siden vi var så små og unselige.

Hva har så skjedd siden? Jo, vi har istedet økt våre utslipp med hele 8% siden 1990, og står dermed igjen med et krav om reduksjon av ganske nøyaktig 6,48% i forhold til dagens nivå dersom vi skal oppfylle våre egne forpliktelser.

Og hva sier så ekspertene når jeg spør dem om noe så banalt som at hva er det som skal til dersom Norge skal ta disse reduksjonene nasjonalt (i betydningen: ikke kjøpe seg ut av problemene ved hjelp av kjøp av kvoter eller andre unnasluntrermekanismer). Eller la oss være realistiske - si at vi tar halvparten av kuttene nasjonalt - hva må til?

Jo, sier de, da må Norge elektrifisere norsk sokkel (strømforsyning i ledninger fra land til oljeinstallasjoner i Nordsjøen), pumpe alle CO2-utslipp fra nye gasskraftverk tilbake ned i olje og gass-reservoirene, noe som kalles avkarbonisering av gassen fra nordsjøen, erstatte oljefyring med biobrensel (pellets and shit), intensivere utbredelsen av biodrivstoff i den norske bilparken, m.m. Dette er de såkalte og utskjelte "pragmatiske" løsningene, ikke de idealistiske som å pumpe opp mindre olje, bare ta buss og trikk, bare ta tog, ikke fly, m.m.

Og i dette regnestykket er det IKKE tatt hensyn til at Norge er en av verdens største CO2-eksportører, og at de utslippene som vi bidrar til globalt er flere titalls ganger høyere enn våre nasjonale utslipp.

Så spør jeg i min naivitet hva som nå gjøres for å gjennomføre disse tiltakene i Norge, og om vi kommer til å rekke det innen 2012. Skal vi være ærlige, forteller ekspertene meg, så ser det dårlig ut. Regjeringens bebudete "sektorvise handlingsplaner" for utslippsreduksjoner er bare uvesentligheter og arbeid uten energi og forankring. Sågar kan det sies rett ut at disse planene som legges fram til påske 2007 bare er klipp og lim fra tidligere, ubrukte, nedstøvete sektorplaner fra tidligere regjeringer.

I tillegg krever tiltakene så mye infrastruktur og investeringer at det vil ta laaang tid før vi er i nærheten av å komme i mål.

Da tenker jeg at dersom Norge, verdens rikeste og mest velfungerende stat, dersom ikke VI lever opp til våre internasjonale forpliktelser - lovnader vi har gitt vår egen befolkning, verdens befolkning og generasjonene som kommer etter oss, som min lille datter - hvordan i #¤%& skal vi kunne forvente at andre land med betydelig større ansvar og mulighet til å gjøre en forskjell, skal løfte en finger for vår felles naturarv??

Det går rykter om at FNs klimapanels rapport som fremlegges i februar 2007 vil konkludere med at klimaendringene er kommet for å bli og for å forsterkes. Det snakkes om "vinnere og tapere" i spillet om klimaeffektene. Gjett hvem som er vinnerne, og gjett hvem som er taperne.

Jeg gremmes, og jeg er flau over å være norsk, og jeg sliter med å se min datter i øynene å si at jeg og mine vil ta vare på henne og beskytte henne mot farer som lurer der ute. For vi makter jo pinadø ikke leve opp til våre egne løfter engang.

Eivind skriver bra om fattigdomsperspektivet i denne debatten

20 september 2006

Reisetips




Plus Ultra anbefaler dette ubetalelige reiseantrekket. Uvurderlig dersom du har god tid i tollen. Dessuten kan man visstnok bestille den.

15 september 2006

Hvorfor er det Unge Venstre??

Innerst inne irriterer det meg at det er unge venstre som fronter fair trade - kampanje i Norge for tiden, og at de faktisk kan lykkes med det. Jeg er rett og slett misunnelig og ikke så lite gretten for at ikke det er SV eller SU som har dette høyt på agendaen.

Så kan vi heller komme tilbake til SV og SUs uavlatelige fokus på de krigerske sidene ved internasjonal politikk (utrolig, tatt i betraktning at vi alle sammen er pasifister, med unntak av Heikki), som midtøsten, som Irak, som Afghanistan, som USA. Mens andre spørsmål, som internasjonal arbeidsdeling og sosiale standarder, klimapolitikk og global handels- og fordelingspolitikk har trøstesløse kår i debatten i partiet.

Jeg vet jo selvsagt at det er morsommere med kuler & krutt, men argh, vi taper jo terreng på denne krigshissingen!

14 september 2006

Prosesspress


Skal regjeringens forslag forankres gjennom mediene??

På bakgrunn av gjentatte påståeligheter fra Sykkelstyret i Bergen (dog nordlandstrompet!) ønsker jeg herved å løfte fram regjeringens (mangelfulle) beslutningsprosesser, og hvilke konsekvenser dette bør få for et lite regjeringsparti som SV.

Det er hevet over enhver tvil at håndteringen av sykelønnsordningen var usedvanlig dårlig, og selv om undertegnete selv har stått for en del lite forankrete forslag i min tid, så må jeg ærlig innrømme at det var med vantro jeg hørte Valla slakte forslaget med at hun hadde hørt om dette, men avfeiet det som det rene tøv overfor Jens før sommeren.

Jeg tror imidlertid at problemene oppstår tidligere enn i forhold til (manglende) sonderinger med landsorganisasjonen eller kaptitalistene. Det er nok av folk nedover i regjeringspartienes egne rekker som ville vært i god stand til å tipse partikollegaene sine i regjeringen om hvem man må snakke med før et slikt forslag legges fram for folket. Dessuten tror jeg også at innspill fra partiapparatet og de folkevalgte ville stått seg godt i forhold til en slik sak.

Nå skal ikke jeg være den som maser om økt deltakelse i enhver prosess som regjeringen initierer og fullfører, jeg er nok for elitistisk anlagt til det, men det finnes viktige saker og mindre viktige saker, og uansett så finnes det et begrep som heter forankring.

Hvordan skal da denne forankringen skje? Vel, i alle fall ikke gjennom mediene, for å starte der. Jeg håper rådgivere og statssekretærer (og et ikke ubetydelig knippe grisedyre kommunikasjonsrådgivere, kan jeg tenke meg) i relevante departementer gremmer seg og sover direkte dårlig i disse dager, for makan til dårlig politisk håndverk skal man lete lenge etter!

SV må våkne, SV må følge saker tettere fra partiapparatet, de folkevalgte må holde seg orientert. Selvsagt skal de også orienteres, men det foresvever meg at det er enklere at de folkevalgte følger opp regjeringen i mange saker enn omvendt. Det er jo det de er satt til å gjøre!

Det er faktisk en skam at ikke et slikt forslag som her er lagt på bordet ikke har versert livlig i partiet gjennom hele sommeren.