Når dårlige råd er dyre
VALG 2007: Partiledere og statsråder har gått på kommunikasjonskurs. De har lært seg å snakke til målgruppene. Det er bra, men rådgiverne har sovet i timen. De trodde dette var plankekjøring. De syndet mot kommunikasjonsstrategiers første og viktigste punkt: lær kunden å være seg selv, å være unik i sin formidling!
Publisert i Dagbladet 21.08.07
Et budskap skal være tydelig dersom det skal trenge igjennom den evig kvernende offentlige støyen. Dersom politikerne ikke bare mener de samme tingene (bedre skoler, kvalitet i eldreomsorgen og mer politi i gatene), men de ser og høres også like ut, da betyr det slutten på den opplyste, offentlige politiske debatten.
Alle kvinnelige politikere med over middels makt høres nå ut som Gro Harlem Brundtland i sin mest landsmoderlige periode. På NRK P2s partilederutspørringer har det vært tilnærmet umulig å skille Siv fra Åslaug og Kristin. Akkurat like hese alle tre, på samme oktav og samme frekvens. I tillegg har de perfeksjonert det overbærende, bedrevitende og beherskete, akkurat som sine mannlige kolleger og motstandere. Hele politikereliten sitter nå rolig og nesten sløve tilbakelent i sofaen og godsnakker og flørter med hverandre.
Plutselig har vi en politisk arketype som alle vil være. Det blir fort latterlige politiske debatter av slikt. Dype stemmer og hjertelige smil som ikke når øynene. Det lengste de tillater seg å gå i kroppsspråkets tjeneste er å himle forsiktig med øynene. Dette blir valgkampens sikre død.
I tillegg har de rødgrønne bestemt seg for å «ta» FrP med absolutt alle våpengrener. Hvem ga dem det rådet? Igjen forteller elementære råd innen kommunikasjon at vi tar oss best ut dersom vi snakker om ting vi tror på, ting vi kan og er gode på. Å rakke ned på andre er en dårlig strategi som bare motstanderen vinner på. Så nå kan Siv himle med øynene hele veien til kommunene. Taperen blir uansett politikken, som vil miste sin tiltrekningskraft i mangel på sterke meninger.
2 kommentarer:
Problemet er jo at de kjører på en retorikk preget av uredelige gjengivelser av hva FrP står for. SVs problem er at de ikke er i stand til å mene noe om FrP uten å juge rått. Det er deres narsissistiske ego som står dem i veien. Det å opptre håndlig og latterliggjørende overfor FrP og FrPs velgere gir dem den narsissistiske gevinst som deres politiske engasjement egentlig dreier seg om.
Når Kristin Halvorsen står og hånler mot Siv Jensen når Jens Stoltenberg står og manipulerer med sine halvsannheter, der han demagogisk forsøker å skremme usikre velgere til å tro at nå øker prisen du må betale for en barnehage til 10 000, da er det patetisk. Så patetisk at man kommer i morderisk humør av det. Man blir så jævlig forbanna på politiker som står på teve og spyr dritt i trynet ditt.
såså, riktig så ille er det nå ikke da. Men for all del, det beste hadde nok vært at lokalpolitikere fikk ha lokalvalget i fred, så kunne heller jens og siv og co brukt tiden til å planlegge bedre for valget om to år. Det er da det virkelige slaget står.
Det er uansett meningsløst å ta FRP på deres egen banehalvdel. La dem holde på med sitt, og vis dem alternativene! Å hamre løs på dem betyr i dagens politiske landskap at man gyver løs på nærmere 30% av befolkningen, og det er en lite klok strategi for et hvilket som helst parti.
Legg inn en kommentar